{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/63ff3b3fb71a580011a21d5a/64917aa48fc2310011fe4cd5?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"Opprøret mot samtidsestetikken","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/63ff3b3fb71a580011a21d5a/1687253546172-1e8999afda0161e276caf8da619bfb7b.jpeg?height=200","description":"<p>«Det er nødvendig å være absolutt moderne», skrev dikteren Arthur Rimbaud programmatisk i 1873. I dag er det kanskje mer aktuelt å snu imperativet til et spørsmål: Er det nødvendig å være absolutt moderne? Over store deler av verden pågår det nå et økende opprør mot samtidsarkitekturen. Men hva med samtidsmusikken og samtidslyrikken? Beveger vi oss mot en annen måte å tenke estetikk på enn det modernister har lagt føringer for de over hundre siste åra? Nils August Andresen, ansvarlig redaktør i tidsskriftet Minerva, innledet en artikkel i fjor med et, med egne ord udiplomatisk, utsagn: \"I hjertet vet alle sammen at samtidsmusikken er en fiasko\". Det kulturkonservative tidsskriftet Sivilisasjonen står bak det de selv omtaler som \"vår tids viktigste diktkonkurranse\", hvor innsendte bidrag skal være i bunden form. Vinneren i 2021 var forfatteren Erlend Skjetne, som til vanlig skriver både bundet og ubundet.</p><p>Litteraturhuset i samarbeid med Minerva har invitert Nils August Andresen, Erlend Skjetne, og komponisten og musikkforskeren Ståle Kleiberg, til å samtale om samtidsestetikken. Samtalen ledes av Jo Skårderud.</p>","author_name":"Litteraturhuset i Trondheim"}