Bålet brenner på Galgeberget, og røyken stiger over 1600-tallets Norge. Hva var det egentlig som utløste de mest bestialske forfølgelsene i norsk fredstid?
I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om en av de mørkeste og mest uforståelige epokene i vår historie: hekseprosessene. Sammen med professor i kulturhistorie Ane Ohrvik avdekker vi hvordan uforklarlige ulykker, klimaendringer, frykt for djevelen og behovet for syndebukker fikk naboer til å angi hverandre.
Vi hører om de skjebnesvangre rettssakene: Hvorfor ble den kjente signekjerringen Lisbeth Nypan fra Trondheim brent på bålet, og hvordan mistet Anne Pedersdotter i Bergen all beskyttelse da hun ble enke?
Hvorfor ble jakten på trollfolk ekstra intens i Finnmark? Hvorfor var kvinner ekstra utsatt i Rogaland? Vi hører om strekkbenker, vannprøver og myter om heksesabbater og hamskifte, som gjorde det nesten umulig for de anklagede å forsvare seg.
Hvorfor tok det helt til 1842 før trolldomsloven formelt ble opphevet i Norge? Heksejakten viser hvor raskt et samfunn kan skape fiendebilder, og hvorfor kunnskap om fortellingers makt, kvinnesyn og kildekritikk er like livsviktig i dag
Denne samtalen ble først publisert i Historier som endret Norge 31.oktober 2022.
Gjest er professor i kulturhistorie Ane Ohrivik. Hun skrev sin Doktoravhandling om svartebøker.
Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om ritualer, religiøsitet, årshøytider, magi og trolldom, kunnskapshistorie og bokhistorie.
Husk å følg Historier som endret Norge på Instagram.
Programleder: Christian Gilsvik
Gjest: Ane Ohrvik
Musikk og Lyd: Epidemic Sound
Historier som endret Norge er produsert av Screen Story for Gjenklang.
Bilde cover:
Marleri: Trolldomsprosessen i Salem Av Tompkins Harrison Matteson (1813–1884).
Maleri: Witches going to their Sabbath av Luis Ricardo Falero
/ WikiCommons.
","author_name":"Gjenklang & Acast"}