Rypejakt er sjeldent forutsigbart og setter oss som jegere på en virkelig prøve. Fjellet kan være dekt av fugl eller du kan gå en hel dag å bare se én. Allikevel er alt strevet verdt det når skuddet går og du ser en dunsky sveve i luften.
Men hvorfor gjør vi det ikke enkelt å henter rypebrysta i kjøledisken? Er det den flotte naturen, kaffipausen eller svetten som glinser i solen?
Har Jo Vaagan’s film «Jakten på hvite vinger» gitt oss ett nytt innblikk i støkkjakt på rype? I et spontant øyeblikk tok vi å ringte han for å høre hvordan det hele begynte.
","author_name":"Jaktpreik"}