Hva betyr det hvis din egen familie har bidratt til å utslette den samiske kulturarven?
I sin første bok Hvem brente John Savio? skriver Isalill Kolpus om den norsk-samiske billedkunstneren John Savio. Kolpus går inn som delvis detektiv, delvis gravejournalist i mysteriet om hva som skjedde med noen sagnomsuste litografiplater og tegninger av Savio, som kanskje ble oppbevart i huset til Kolpus-slekta, og kanskje ble brent av hennes bestefar.
Savio levde på første halvdel av 1900-tallet, og ble bare 36 år gammel, men rakk å bli en av de mest betydningsfulle samiske billedkunstnerne i moderne tid. Likevel er han ikke et veldig kjent navn for de fleste, sannsynligvis nettopp fordi han tydelig lot seg inspirere av den samiske kulturen i en tid da den ble betraktet som annenrangs.
Isalill Kolpus er for de fleste kjent som komiker, programleder på Nytt på nytt, og som en tydelig stemme fra det samiske miljøet. Nettopp derfor er det spennende at Kolpus parallelt med å grave i Savios historie, utforsker sin egen samiskhet, forholdet til bestefaren og resten av familien, og å lære seg samisk i voksen alder. Hvorfor er det så viktig for henne å finne ut av hva som skjedde? Hva betyr det – for den samiske kulturen, for samfunnet, for henne – hvis hennes egen familie er skyld i at viktig samisk kulturarv har gått tapt?
Yohan Shanmugaratnam er journalist og forfatter av blant annet Vi puster fortsatt, en fortelling om fellesskapet som våpen mot rasisme. Nå møter han Kolpus til samtale om røtter, fellesskap, og jakten på John Savio.
","author_name":"Stiftelsen Litteraturhuset"}