Nei, å lese romaner er ingen løsning på vår politiske ulykke. Til det trengs organisering, aktiv motstand og hardere retorikk. Men vi trenger historier.
Dette sa forfatter Siri Hustvedt i et foredrag på Litteraturhuset i 2017, i Trumps første år som president.
Hustvedt er blant dem som både tar i bruk litteraturen og organiserer seg i møte med en hard politisk virkelighet. Sammen med ektemannen, forfatteren Paul Auster (1947-2024) startet hun Writers Against Trump (i dag Writers For Democratic Action), som blant annet arrangerer åpne folkemøter, demonstrasjoner og setter opp politisk teater. Hustvedt skriver om oppstarten av bevegelsen i sin seneste utgivelse Gjenferd: En kjærlighetshistorie, oversatt av Hilde Stubhaug.
I møte med Trumps innskrenkninger av rettigheter, og immigrasjonspolitiet ICE sin framferd i en rekke amerikanske byer, har Hustvedt vært en tydelig kritiker. Selv er hun oppvokst i Minnesota med norske foreldre, og lærte tidlig om morens motstand mot nazi-okkupasjonen av Norge under krigen. I en fersk kronikk trekker hun linjer fra nordmennenes motstandskamp til de som protesterer i USA dag: «det moralske valget mellom å akseptere fascismen og å motsette seg den er det samme,» skriver hun.
Hvordan oppleves situasjonen i USA for en som Hustvedt, som ser ICE patruljere i egne hjemtrakter? Hvordan forholder amerikanere seg til den stadige demonteringen av rettsstaten og demokratiet? Hva er forfatterens rolle i turbulente tider, og hvordan kan litteraturen møte de materielle og mellommenneskelige utfordringene vi står ovenfor?
Siri Hustvedt er en av USAs fremste forfattere og tenkere. Hun er kjent for kritikerroste og prisvinnende romaner og essaysamlinger som Sommeren uten menn, Denne flammende verden, Den skjelvende kvinnen og Kvinne ser på menn som ser på kvinner.
På Litteraturhuset møtte hun forfatter og journalist Karin Haugen til samtale om et USA som rakner, og om motstandskraften i kunsten og i menneskelige fellesskap.
","author_name":"Stiftelsen Litteraturhuset"}