Det var under den arabiske våren at egyptiske Youssef Rakha først begynte å skrive romaner. Marokkanske Soukaina Habiballah publiserte sin første diktsamling kort etter, mens fransk-marokkanske Leïla Slimani jobbet som journalist på den tiden, og rapporterte fra protestene som brøt ut i land etter land i Nord-Afrika og Maghreb-regionen, før hun gikk til fiksjonen.
Hvordan har disse erfaringene formet litteraturen deres? Alle de tre forfatterne utforsker kampen for frihet, enten det er på et personlig eller kollektivt plan.
Kan man snakke om en post-arabisk vår-litteratur, eller er det bare en hendig merkelapp for oss i Vesten?
«Akkurat som arabiske muslimske liv, er ikke arabisk muslimsk litteratur verdt den siviliserte verdens oppmerksomhet,» skrev Rakha i et essay i Guernica i fjor.
Soukaina Habiballah er en prisvinnende forfatter som står bak fire diktsamlinger, en novellesamling, en roman og et skuespill, Nini Ya Momo.
Youssef Rakha ble valgt ut som en av de beste arabiske forfatterne under 40 av Hay-festivalen i 2009. Han er forfatter av en rekke kritikerroste romaner og poesiutgivelser, sist romanen The Dissenters.
Leïla Slimani er en av de fremste forfatterne innenfor franskspråklig litteratur i dag. Hun vant den prestisjetunge Prix Goncourt for romanen Vuggesang i 2016, og har begeistret kritikerne med trilogien om en fransk-marokkansk familiesaga.
Habiballah, Rakha og Slimani møtte journalist og kritiker Helene Hovden Hareide til samtale om frihet og revolusjoner, og om litteraturens kraft, for lesere, forfattere og til å bevege verden.
","author_name":"Stiftelsen Litteraturhuset"}