«Det norske vi var et annet før og etter aids», skriver Ketil Slagstad i sin nye bok Det ligger i blodet – epidemien som forandret Norge.
Aids er et traume i det homofile miljøet som fortsatt sitter i: frykten, skammen, stigmatiseringen, dødsfallene. Men historien om aids handler også om synliggjøring av flere utsatte grupper, om store endringer i det norske helsevesenet, om utvikling av nye lover og medisinske metoder, om samarbeid mellom staten og aktivister, og om dannelsen av nye foreninger og fellesskap.
I Det ligger i blodet tar Slagstad for seg aidsens historie i Norge, fra midten av 1970-tallet til effektive medisiner kom på banen mot slutten av 1990-tallet. Samtidig beskriver han hvordan epidemien endret det norske helsevesenet, forholdet mellom individ og stat, og hvordan den medisinske vitenskapen så på seg selv.
Ketil Slagstad er lege og historiker, for tiden ansatt som postdoktor ved Charité universitetssykehus i Berlin. Han har lenge vært interessert i historien til hiv/aids i Norge, og Det ligger i blodet er resultatet av mange år med forskning, arkivarbeid og intervjuer.
Jorunn Saatvedt Prusik ble smittet med hiv tidlig på 1980-tallet, og er en av de som har levd lengst med diagnosen i Norge. Hun er også en av grunnleggerne av organisasjonen Pluss, en av forgjengerne til HivNorge. Prusik kommer for å fortelle om sin erfaring fra hiv/aids-miljøet og møtet med helsevesenet på 80- og 90-tallet.
Bjørn André Widvey er rådgiver ved Skeivt arkiv, hvor han blant annet har intervjuet flere tidsvitner om aids-epidemien. Nå møtes Slagstad, Prusik og Widvey til samtale om norsk aids-historie og utviklingen av det norske velferdssamfunnet.