Hva mister man når et språk forsvinner?
Etter nærmere to hundre år med fornorskningspolitikk, hvor de samiske og kvenske/norskfinske kulturene ble kraftig undertrykket av den norske staten, har det kvenske språket nesten forsvunnet. Først i 2005 ble det offisielt anerkjent som et minoritetsspråk, og det er fortsatt et av Europas mest truede språk.
Forfatterne M. Seppola Simonsen og Kjersti Feldt Anfinnsen kommer begge fra kvensk/norskfinsk slekt, men har først i relativt voksen alder kommet i kontakt med språket og kulturen. Likevel har de begge utforsket denne tilhørigheten – eller kanskje mangelen på tilhørighet – i skrift. Hvordan skriver man i dialog med en kultur som sitter i kroppen, men som man ikke har ordene for?
M. Seppola Simonsen debuterte i 2022 med diktsamlingen Hjerteskog / Syđänmettä, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ Debutantpris. Diktene utforsker den kvenske språkløsheten og sorgen over å ha mistet kontakt med slektens kultur. Kjersti Feldt Anfinnsen er kjent for de kritikerroste romanene Det var grønt, De siste kjærtegn og Øyeblikk for evigheten, og ble i 2022 nominert til EUs litteraturpris. Hun har også skrevet flere dikt og personlige tekster rundt egen kvensk identitet og tilhørighet, og ble kåret til åres kven i 2023.
Nå møtes de to til samtale med forfatter og historiker Aina Basso om kvensk/norskfinsk identitet og språkløshet.
","author_name":"Stiftelsen Litteraturhuset"}