Hvordan holde på sin egen menneskelighet når verden bryter sammen?
Familien Trofymchuk bor i en liten by i Donbass, regionen øst i Ukraina som siden Russlands invasjon i 2014 er hardt rammet av stadige bombinger og infrastrukturens sammenbrudd. De vil lage en film om den nye hverdagen deres, og ved middagsbordet diskuteres hvordan best gå frem for å kapre ødeleggelsene, usikkerheten og fortvilelsen krigen har medført. Men like stort er spørsmålet om hvordan vise gledene, viljestyrken og fellesskapet, i nabolaget og familien, selv i verst tenkelige omstendigheter. Hva er kunstens rolle i en hverdag fylt med grusomhet og absurditet?
I dokumentaren The Earth is Blue as an Orange fra 2020 følger filmskaper Iryna Tsilyk familien Trofymchuk gjennom ett år i krigens frontlinje, for å dokumentere én families ønske om å fortelle sin bys historie. Slik lager hun samtidig et portrett av de mange tusen familiene i Ukraina som forsøker å holde på lysglimtene i en ellers mørk hverdag.
Ukrainske Irina Tsilyk er en kritikerrost filmskaper, forfatter og oversetter. I over 15 år har hun skrevet og produsert filmer blant annet om krigers effekt på sivile, da særlig kvinner og familier. Filmen The Earth is Blue as an Orange har vunnet en rekke priser for hennes regi og komposisjon, som evner å komme helt innpå livet til en sjeldent slitesterk familie.
Til å samtale med Tsilyk, kommer forfatter Åsne Seierstad. Hun har skrevet en rekke toneangivende dokumentarbøker som viser ringvirkningene av krig og konflikt, gjennom å komme tett på enkeltmenneskene som rammes, sist i den kritikerroste Afghanerne. Hun møter Tsilyk til samtale om familie, Ukraina og kunstens rolle i krig.
","author_name":"Stiftelsen Litteraturhuset"}