I over 25 år har Norge profilert seg som en internasjonal fredsaktør, med en nøkkelrolle i en rekke internasjonale fredsforhandlinger. Men hvordan ble det slik at Norge søkte denne rollen, og hva kan lille Norge bidra med som tredjepart? Hva kjennetegner Norges rolle i disse prosessene – og hva er det vi ikke kan bidra med?
Norge ble for alvor kjent som en internasjonal fredsaktør da Oslo-avtalen ble signert i 1993. Siden den gang har Norge bidratt som tredjepart i en rekke konflikter. I 2016 bidro norsk fredsdiplomati til en historisk fredsavtale i Colombia. I dag er Norge involvert i en rekke nye fredsprosesser, blant annet i Venezuela, på Filippinene og i Syria. Men hvilke lærdommer kan vi trekke etter 30 år med norsk fredsinnsats?
Ada Elisabeth Nissen er post doktor i historie ved Universitetet i Oslo, og dette er spørsmål Ada Elisabeth Nissen har undersøkt både i sin doktorgrad og i sin videre forskning. I dette foredraget, som først ble holdt på Litteraturhuset den 5. oktober 2019, gir hun innblikk i norske erfaringer fra Guatemala, Oslo-prosessen, Sri Lanka og Columbia og reflekterer over hvorfor Norge investerer så mye i fredsforhandlinger verden over. Foredraget inngår i Litteraturhusets serie kalt Fredsprosesser for dummies.
Litteraturhusets podkast presenterer bearbeidede versjoner av samtaler og foredrag i regi av Stiftelsen Litteraturhuset. Hold deg oppdatert på Litteraturhusets program. Meld deg på vårt nyhetsbrev.
","author_name":"Stiftelsen Litteraturhuset"}