Det var en gang en prins som ble forhekset av en farlig heks til å være en isbjørn for alltid — med mindre han kunne få noen til å forelske seg i ham og bryte forbannelsen...
Bjørner er fornøyelige skapninger. Noen av dem kan gå på to bein (og forklarer i stor grad hvorfor myter om Big Foot og Sasquatch oppstår rundt om i verden); de er lekne; de er dyktige jegere av fisk, storvilt, småvilt, søppelbøtter og tursekker; og — kanskje kulest av alt — de sover gjennom vinteren.
Alle skolebarn, arbeidsfolk, småbarnsforeldre — kort sagt, ALLE! — har kjent på lysten til å bli som bjørnen og sove gjennom mørketida. På trøtte tidspunkt virker det tilogmed logisk at vi alle egentlig burde sove til sola snur og noen måneder til! Åå, å kunne våkne til vårblomst, dagslys og varme! Hoppe over sørpe og isglatt julegavehandling! Bare spise som en bjønn i Juli-September, og så legge seg og sove til cirka påsken!
Spesielt utsatt for dette er selvsagt nordlendinger, som kommer fra et sted der solen er fremmedfolk og fint blir bedt om å tørke av seg på beina før den kommer nord for Steinkjer. Men nordlendinger er tross alt rare skapninger, og det forbauser ingen at de tar etter den lokale faunaen.
Kos dere med eventyr!