{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/5f0579bbc9637b3f6d3c8517/605c7d845c5a2960e2eb091c?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"10 Genetikk og avl på ku og gris - siste nytt fra forskerne våre","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/5f0579bbc9637b3f6d3c8517/1616675370915-d95860b89665244810bd5320032c91f7.jpeg?height=200","description":"<p>Forskningssjefene i Norsvin, <strong>Eli Grindflekk,</strong> og i Geno, <strong>Håvard Tajet</strong>, forteller  om genotyping slik både svin- og storfebønder driver med allerede. Men de har også mer å fortelle om å bygge seg opp kunnskap om helt nye teknologier og det å dukke enda djupere ned i genteknologien.</p><p>Melkeprodusent <strong>Ole Bjørner Flittie</strong> på Lesja i Gudbrandsdalen forteller han genotyper alle sine hundyr fordi det gir han god oversikt over det genetiske potensialet hos dyra. - Slik kan jeg sikre meg ei ku som evner å ta opp mye grovfôr, som leverer melk i bøtta og har gode bein og jur, sier han.</p><p>Artene våre, ku og gris, er fortsatt ulike, sier forskningssjefene Håvard og Eli, men metodikken vi nå bruker går på tvers av dyreslagene. Akkurat nå forsker vi mest på cellestadiet der vi prøver å teste ut ett og ett gen for å se hvilket som er motstandsdyktig mot sjukdom. Vi kan jobbe med gener som finnes sjeldent, men er naturlige i populasjonen. Det blir revolusjon den dagen man kan dele kjønnssceller i laboratoriet og gjøre mer av seleksjonen i lab, men vi er ikke der enda allerede om fem år, sier de. Men i framtida vil distribusjon av genetikk bli annerledes, tror de begge. Lytt og lær, sier vi!</p>","author_name":"Geno SA"}