På kirkegården ved Hop kirke på Skjånes i Finnmark står fire gravsteiner med seks navn. Alle har samme dødsdato. Natt til søndag 6. mai 1945 kom tyske kommandosoldater til Hopseidet og skjøt seks lokale fiskere. De to yngste var 16 og 17 år. På frigjøringsdagen ventet familiene fortsatt på å få begrave sine døde. forsvaretsforum.no
Bare dager tidligere hadde folk på Hopseidet ropt hurra. Nyheten om Hitlers død hadde nådd Finnmark, og meldingene om kapitulasjonsforhandlinger ga håp om at freden var nær. Blant dem som husket jubelen, var Sigurd Fermann. Han fisket laks sammen med faren sin den våren. Snart skulle han bli et av de viktigste vitnene til det som skjedde ved Hopsfjorden.
Høsten før hadde familiene på Hopseidet unndratt seg tvangsevakueringen av Finnmark. Da våren kom, bodde flere fortsatt i det de hadde klart å berge etter nedbrenningen. For én familie var hjemmet en grunnmur med plater lagt over som tak. Barna bodde der sammen med de voksne, og ute på fjorden fortsatte fisket.
Forfatter og journalist Per Kristian Olsen kom tett på historien da han arbeidet med boka Jevnet med jorden. I podkasten Nordnorsk historie forteller han hvordan han gikk gjennom politirapporter og vitneforklaringer fra etterkrigstiden. Dokumentene forteller også om dagene før angrepet, da en gammel fjøs på eidet gjorde tjeneste som norsk observasjonspost. Her holdt en korporal og to menige vakt. En telefonlinje var forbindelsen deres til hovedkvarteret i Skoganvarre.
Den første meldingen om en ubåt i området kom 4. mai. De tre norske soldatene trengte flere til å holde utkikk, og lokale fiskere ble kalt inn til vakttjeneste. De fikk ingen våpen. Natt til 6. mai oppdaget en av vaktene, Leonard Eriksen, tyske soldater på vei ned fjellsiden mot fjøset. Den norske vaktsjefen ga fiskerne beskjed om å komme seg i sikkerhet.
De tyske soldatene hadde kommet med to ubåter og gått i land i to grupper. Seks av fiskerne som forsøkte å komme seg unna, møtte den andre gruppen. Ifølge vitneforklaringene Olsen gjengir, måtte de løfte hendene og gå nedover mot sjøen. Fermann fortalte senere at han hørte en av fangene spørre om soldatene virkelig ville skyte på sivile. Så hørte han skuddene.
En av kvinnene på Hopseidet mistet både mannen og sønnen sin denne morgenen. En tysk soldat kom også inn i familiens hjem og voldtok henne. Etter krigen forklarte hun politiet at hun hadde fått barna inn i rommet ved siden av. Til sammen mistet 17 barn faren sin under angrepet. De seks ble gravlagt på Skjånes 17. mai 1945.
Da norsk politi undersøkte åstedet, fant de rundt 150 tomhylser, forteller Olsen. Etterforskerne hadde også fotografier og forklaringer fra folk som hadde vært på eidet den morgenen. De klarte å spore opp den tyske lederen for aksjonen mens han fortsatt var i norsk fangenskap. Mange av soldatene som hadde deltatt, var allerede sendt hjem. Den norske etterforskningen førte aldri til noen rettssak.
På 1960-tallet tok vesttyske myndigheter opp saken. Tidligere kommandosoldater forklarte at de hadde skutt i selvforsvar. Forklaringene deres stemte dårlig med sporene på åstedet og de norske vitnenes beretninger. Også denne etterforskningen endte uten tiltale. Familiene fikk lite informasjon fra myndighetene om hva som skjedde med saken.
I dag står det et minnesmerke på Hopseidet. Under en markering i 2020 beklaget daværende forsvarsminister Frank Bakke-Jensen at det hadde tatt så lang tid før norske myndigheter anerkjente belastningen for de etterlatte. I podkasten trekker Olsen fram én detalj fra Fermanns beretning. Da ubåtene forlot Hopsfjorden ved nitiden den søndagen, kunne han høre lyden av en grammofon fra sjøen.
Les, se video og bilder her: https://radionordnorge.no/tragedien-pa-hopseidet-seks-fiskere-ble-skutt-to-dager-for-frigjoringen/
","author_name":"Jitse Buitink"}