Oktoberoffensiven 1944: Slik ble Kirkenes og Øst-Finnmark frigjort
Frigjøringen av Kirkenes 25. oktober 1944 er et vendepunkt i norsk krigshistorie. Etter mer enn fire år med tysk okkupasjon rykket sovjetiske soldater inn i en by preget av bombing, brann og ødeleggelser. Oktoberoffensiven i Finnmark handlet om langt mer enn militære framrykninger. For sivilbefolkningen i Sør-Varanger ble dette dramatiske dager med flukt, frykt og håp om frihet.
I podkasten Nordnorsk historie følger vi offensiven mot Kirkenes gjennom landskapet der kampene fant sted. Veier, elver og fjorder bestemte hvor styrkene kunne rykke fram, og hvor den tyske hæren kunne holde dem tilbake.
Hvorfor startet oktoberoffensiven?
Den sovjetiske offensiven startet 7. oktober 1944 ved den tyske fronten øst for Norge. Operasjonen er kjent som Petsamo–Kirkenes-offensiven. Sovjetiske landstyrker angrep befestede stillinger, mens Nordflåtens marineinfanteri truet de tyske forbindelsene langs kysten.
Tyskerne hadde allerede besluttet å trekke seg tilbake fra det nordlige frontområdet mot Lyngen. Finland hadde gått ut av krigen mot Sovjetunionen, og den tyske hæren måtte flytte soldater, forsyninger og materiell gjennom et begrenset veinett. Det sovjetiske angrepet gjorde retretten farligere og mer krevende.
Kampen om veien til Kirkenes
18.oktober 1944 krysset sovjetiske soldater grensen til Norge. Frigjøringen av Øst-Finnmark var i gang, men framrykningen mot Kirkenes møtte tysk motstand. Baktropper holdt stillinger, gjennomførte motangrep og ødela overganger for å kjøpe tid til styrkene som trakk vestover.
I Sør-Varanger fikk geografien stor betydning. Myrer og våtmark begrenset bruken av stridsvogner. Sprengte broer stanset transporten. Et veikryss eller en smal elveovergang kunne derfor bli avgjørende for hele framrykningen.
22.oktober tok sovjetiske styrker Tårnet i Jarfjord. Samtidig åpnet framrykningen gjennom Pasvik en trussel fra sør. Ved overganger over Pasvikelva brukte soldatene flåter, amfibiekjøretøy og provisoriske broer. Målet var å presse tyskerne fra flere retninger og avskjære retretten.
Over fjordene mot frigjøringen
På veien mot Kirkenes måtte angriperne også krysse fjorder under krevende forhold. Sovjetisk infanteri tok seg over Jarfjorden med amfibiekjøretøy og lokale fiskebåter. Tyngre våpen støttet framrykningen langs veien.
Ved Elvenes var brua ødelagt. Forsøk på å komme over med improviserte flåter møtte problemer, men soldater fant etter hvert en overgang lenger sør. Samtidig nærmet andre avdelinger seg Bøkfjorden. Kirkenes var synlig, men vannet utgjorde fortsatt en hindring.
25.oktober kom sovjetiske soldater inn i Kirkenes. Hoveddelen av de tyske styrkene hadde forlatt byen. Frigjøringen var et faktum, men betydelige tyske avdelinger fortsatte retretten vestover mot Neiden og videre gjennom Finnmark.
Sivilbefolkningen i Bjørnevatn
For innbyggerne var frigjøringen både en lettelse og et møte med ødeleggelsene. Tyske soldater hadde satt fyr på hus og ødelagt infrastruktur. Mange sivile søkte tilflukt i gruvegangene i Bjørnevatn, der familier levde tett sammen i køyer og provisoriske rom.
I episoden forteller et tidsvitne som var ti år i 1944, om dagene i tunnelen. Da sovjetiske soldater kom inn, brøt jubelen løs. Utenfor ventet likevel røyken og de nedbrente husene. Minnene viser hvordan frigjøringen av Finnmark kunne romme glede og redsel på samme tid.
Hør historien om frigjøringen av Kirkenes
I Nordnorsk historie møter du både det militære hendelsesforløpet og menneskene som opplevde krigen i Finnmark. Her knyttes lokalhistorie fra Sør-Varanger til historien om andre verdenskrig i det nordlige Norge. Hør episoden om oktoberoffensiven 1944 og forstå hvordan Kirkenes ble frigjort, mens krigen fortsatt raste i resten av Norge.
","author_name":"Jitse Buitink"}