Ytterst på Nordkynhalvøya i Finnmark, der Barentshavet møter klippene, ligger en eiendom med en spesiell historie. Elvegård i Gamvik kommune er kjent som Europas nordligste fastlandsgård, men på folkemunne i regionen går den under navnet Spiongården.
I denne episoden av podkasten til Radio Nord-Norge blir vi med programleder Jitse Buitink på en omvisning ute på dette neset. Han blir vist rundt på anlegget av Jan Erik Raanes fra Gamvik museum, som i dag er primus motor for Kulturdugnad Gamvik. Gjennom mikrofonen tar de oss med inn i bygningene og dokumenterer historien om overvåking, gjenreising og familiearven knyttet til den beryktede Spionfjøsen.
Gjenreist som svenskehus – inntatt av NATO
Historien om småbruket henger sammen med gjenreisingen av Finnmark etter andre verdenskrig. Da tyske styrker trakk seg tilbake i november 1944, brukte de den brente jords taktikk og brente Gamvik til grunnen. Befolkningen måtte starte helt på nytt under enkle forhold. Småbruket på Elvegård ble etablert i 1947, og hovedhuset ble reist som et svenskehus – et ferdighus i tre sendt som materialgave fra Sverige til de krigsrammede familiene i nord. [1]
Lytting etter ubåter i Barentshavet
Rundt 1970 fattet det norske Forsvaret og amerikansk etterretning militær interesse for eiendommen. Under den kalde krigen ble låven på gården ombygd, og det ble plassert en datamaskin i en bunker på anlegget. Denne var koblet til et system av sjøkabler ute i havgapet. [1, 2, 3]
Militære operatører lyttet døgnet rundt etter propell-lyder for å klassifisere ulike sovjetiske ubåtklasser som seilte ut fra Kola-halvøya. For at ikke virksomheten skulle bli for åpenbar, ble det brukt en dekkhistorie om at det var teknikere fra Televerket som jobbet på eiendommen, og bygget fikk etter hvert navnet Spionfjøsen. [1, 2]
Marius Hauge og arven etter spionsjefen
Etter at militæret pakket sammen utstyret i mai 1991, hadde anlegget forskjellige eiere før det rundt 2007–2008 ble kjøpt usett for 30 000 kroner av Marius Hauge. Hauge, som var en tidligere fiskeribyråkrat fra Oslo, pakket en Toyota Hiace full av bøker og møbler for å sette i stand den gamle stasjonen. [1, 2, 3, 4]
Marius Hauge bar på en familiehistorie som preget eiendommen. Faren hans var Jens Christian Hauge, Milorg-sjefen som ble forsvarsminister og var sentral i oppbyggingen av Norges hemmelige tjenester i efterkrigstiden. Samtidig var stemoren til Marius Hauge ingen ringere enn Liv Grannes, også kjent som «Nordlands Jeanne d’Arc». Grannes var agent for britiske SOE under krigen og ble høyt dekorert for sin innsats mot Gestapo i Mosjøen. [1, 2, 3, 4]
Marius Hauge valgte å åpne opp det lukkede militæranlegget. Han slo ut en betongvegg i den gamle NATO-bunkeren, satte inn et stort vindu mot nord og fylte rommet med bøker og kunst. Det ble starten på kulturfestivalen på stedet. [1, 2]
Fra spionlåve til «Standhaftige folk»
Etter at Marius Hauge gikk bort i 2015, overtok lokale krefter med Jan Erik Raanes i spissen driften av det 15 mål store anlegget. I dag brukes de gamle landbruks- og forsvarskonstruksjonene som ramme for konserter, utstillinger og teater ytterst i Finnmark.
Ute på eiendommen står en monumental installasjon laget i samarbeid med den finske koreografen Reijo Kela og skuespiller Juni Dahr. Utstillingen består av kleskledde trefigurer og har fått navnet «Standhaftige folk». Den ble opprinnelig skapt som en del av et vandreteater, og står i dag som et symbol på lokalbefolkningens vilje til å bo og leve i havgapet.
","author_name":"Jitse Buitink"}