Operasjon Fritham var en norsk-alliert militæroperasjon under andre verdenskrig, gjennomført våren 1942 for å sikre norsk kontroll over Svalbard. Etter at befolkningen på øygruppen var blitt evakuert i 1941, hadde tyskerne etablert værstasjoner der. Svalbards beliggenhet i Arktis gjorde området strategisk viktig, blant annet fordi værdata kunne brukes i planleggingen av militære operasjoner og angrep mot de allierte konvoiene til Sovjetunionen.
Den norske styrken ble ledet av oberstløytnant Einar Sverdrup, som tidligere hadde vært direktør i Store Norske Spitsbergen Kulkompani. Omtrent 80 mann seilte fra Storbritannia 30. april 1942 om bord på fartøyene Isbjørn og Selis. Målet var å etablere en norsk militær tilstedeværelse på Spitsbergen, sikre kullgruvene og hindre at tyskerne fikk bedre kontroll over øygruppen.
Da ekspedisjonen nådde Isfjorden i mai, gjorde isforholdene framrykkingen vanskelig. Den 14. mai ble de to norske fartøyene oppdaget og angrepet av fire tyske Focke-Wulf Fw 200 Condor-fly. Både Isbjørn og Selis ble senket. Einar Sverdrup og flere andre ble drept, mange ble såret, og store deler av forsyningene gikk tapt.
Til tross for katastrofen ga de overlevende ikke opp. De klarte å ta seg til Barentsburg, hvor de etablerte seg og fortsatte oppdraget under krevende forhold. Senere fikk de forsyninger og støtte fra allierte fly. Operasjon Fritham ble etterfulgt av Operasjon Gearbox, som brakte nye norske soldater og materiell til Svalbard.
Selv om Fritham ikke gikk som planlagt, bidro operasjonen til at Norge og de allierte etablerte et varig militært fotfeste på Svalbard. Den står derfor som et dramatisk eksempel på norsk innsats i Arktis under andre verdenskrig.
med Håkon Kvåle fra Svalbard Museum og programleder Jitse Buitink
","author_name":"Jitse Buitink"}