Kapringen av DS Isbjørn våren 1941 må forstås i lys av den særegne situasjonen på Svalbard under andre verdenskrig. Etter den tyske okkupasjonen av Norge i april 1940 befant en gruppe norske arbeidere seg i et geografisk og politisk grenseland: de var ikke direkte underlagt tysk kontroll, men heller ikke i stand til å forlate området eller slutte seg til de allierte styrkene. Dette skapte en handlingslammelse som for enkelte utviklet seg til et ønske om aktiv deltakelse i krigen.
Blant disse var Bjarne Sevald Langseth og flere andre arbeidere med bakgrunn fra gruveindustrien i Nord-Norge og på Østlandet. De fleste hadde erfaring fra arbeidsplasser som Sør-Varanger gruver, Bjørnøya og Svalbard, men begrenset maritim kompetanse. Gruppen besto dermed av sivile aktører uten formell militær eller nautisk opplæring.
Fartøyet som ble valgt, DS Isbjørn, var et dampskip bygget i 1895, opprinnelig konstruert som isbryter og slepefartøy. På tidspunktet for hendelsen var det i bruk i kulltransporten på Svalbard.
Den 29. mai 1941 tok en gruppe arbeidere kontroll over Isbjørn i Longyearbyen. Kapteinen og deler av mannskapet ble midlertidig satt ut av funksjon, og kursen ble satt vestover med mål om å nå Island og derfra videre til Storbritannia. Hensikten var å slutte seg til norske styrker i eksil og bidra til den allierte krigsinnsatsen.
Kapringen må karakteriseres som et improvisert og risikofylt tiltak. Gruppen manglet nødvendig kompetanse til å føre fartøyet under krevende forhold. Etter kort tid oppsto betydelige problemer knyttet til både navigasjon og teknisk drift. Skipet tok inn vann, noe som i seg selv ikke var uvanlig for eldre dampskip, men som forutsatte kontinuerlig og korrekt håndtering av lensepumper og maskineri. Dette ble ikke ivaretatt tilfredsstillende.
Situasjonen ble ytterligere forverret av dårlig vær og grov sjø. Belastningen på fartøyet økte, samtidig som manglende erfaring gjorde det vanskelig å håndtere både kurs og stabilitet. Etter hvert ble det klart for kaprerne at de ikke ville være i stand til å gjennomføre seilasen uten bistand.
Som følge av dette ble kapteinen løslatt for å gjenoppta kommandoen. Dette markerer et klart vendepunkt i hendelsesforløpet.
Med Haakon Kvaale og Jitse Buitink.
Kilder:
Svalbard Museum
https://www.nb.no/items/3f29ee00fc88f60af30e67c862aa1528?page=0&searchText=%22Bjarne%20Sevald%20Langseth%22
https://www.nb.no/items/1ce6b5ef03542f13f9c9343992c4700a?page=0&searchText=%22Bjarne%20Sevald%20Langseth%22
Saltenposten