Historien om Dagny Loe og Jørgund Sivertsen er historien om to kvinner fra Øst-Finnmark som ble dratt inn i en av de mest brutale delene av okkupasjonshistorien i nord. Begge levde i det lille kystsamfunnet Berlevåg under krigen. Begge mistet ektemennene sine i det tyske oppgjøret mot partisanmiljøet sommeren 1943. Begge ble arrestert og sendt gjennom det tyske fangesystemet. Og begge kom hjem til et liv som aldri kunne bli det samme igjen.
Jørgund Sofie Sivertsen, født Mikkelsen, ble født 27. november 1915. Biografiske omtaler av boka De kuer oss aldri! beskriver henne som ei jente fra Kramvik ved Kiberg i Varanger. Det er viktig bakgrunn. Kiberg lå ikke i utkanten av verden, men i et grenseområde der havet, Russland og Finnmark bandt folk sammen. Pomorhandelen mellom Nord-Norge og Russland var en bærebjelke i nord fram til 1917, og Kiberg lå ved det østligste punktet på Norges fastland. Etter krigen ble stedet kjent som «Lille Moskva», nettopp fordi forbindelsene østover og partisanmiljøet satte så dype spor.
Tre år eldre var Dagny Kristine Loe, født Hartviksen i Berlevåg 14. oktober 1912. Hun giftet seg med Osvald Edmund Loe i 1931, og paret fikk åtte barn. Ruth Oddny var den yngste; de andre barna var Jan, Solbjørg, Erna, Lilla, Ole, Kristian og Bjørn Arne. Dagny ble boende i Berlevåg, der hun som husmor og åttebarnsmor levde i et kystsamfunn som under krigen også ble et viktig rom for motstand, etterretning og skjul.
Da Tyskland angrep Sovjetunionen 22. juni 1941, fikk kysten i Finnmark enda større strategisk betydning. Forsyningene til Murmansk gikk sjøveien nord om Norge, og den første arktiske konvoien seilte i september 1941. I dette landskapet ble lokalkunnskap om kyst, skipstrafikk og tyske anlegg verdifull. Lokalhistoriewiki og fangearkivet viser at Dagny og Osvald Loe deltok i motstandsarbeid ved å rapportere om troppeforflytninger, skip og forsyninger til sovjetisk etterretning, og at de også skjulte partisaner. Også Jørgund Sivertsen omtales i biografiske kilder som en deltaker i partisanenes motstandsarbeid i Berlevåg.
Sommeren 1943 slo tyskerne tilbake. I Persfjord- og Berlevåg-området hadde partisaner operert med hjelp fra lokale nettverk, og da tyskerne fikk gjennombrudd i etterforskningen, fulgte razziaer, harde avhør og en bred opprulling. Fangearkivets omtale av «Persfjord-tragedien» opplyser at det var krigsrett i Bjørnevatn ved Kirkenes 17. august 1943, at 14 nordmenn sto tiltalt, og at 11 av dem ble dømt til døden og henrettet dagen etter. Blant de henrettede var Osvald Edmund Loe og Øistein Meier Angel Sivertsen, Jørgunds ektemann.
For Dagny Loe kom katastrofen mens familien allerede var slått i stykker. Fangeregisteret viser at hun ble arrestert i Berlevåg (Løkvika) 15. august 1943. I hennes egen etterkrigsfortelling, gjengitt på Lokalhistoriewiki, beskrives transporten til Kirkenes med den seks uker gamle Ruth Oddny. Da de kom fram, var barnet dødt. Derfra gikk veien videre gjennom Kirkenes, Lübeck, Jauer og Aichach, der hun satt til frigjøringen. Dagny ble siden kjent for at hun i fangenskap broderte livshistorien sin på et grått teppe. Da hun kom hjem til Norge i 1945, veide hun 37 kilo.
Etter krigen levde begge videre som tidsvitner, ikke bare som ofre. Dagny Loe fikk ettersendt Deltakermedaljen nesten femti år for sent og sendte den tilbake. I 1992 ga datteren Lilla Loe det grå teppet til Sør-Varanger Museum, og i 2010 fikk Dagny Kongens fortjenstmedalje i sølv. Jørgunds historie ble løftet fram i Hans Kristian Eriksens bok fra 1993. Begge kvinnene er også blant de ti som forteller i dokumentaren Mørketid: kvinners møte med nazismen, som fikk Amanda for beste dokumentarfilm i 1995. Slik ble livene deres en del av den større historien om kvinnene som bar partisankrigen, fangenskapet og etterkrigstidens stillhet på sine skuldre.
","author_name":"Jitse Buitink"}