Brenningen av Finnmark og Nord-Troms sees med et annet lys når Per Kristian Olsen lanserte sin bok \"Jevnet med jorden\". Historien sier at nedbrenningen var en militærteknisk avgjørelse for å hindre fremrykkingen av Den Røde Arme fra øst - men i boken trer et nytt perspektiv frem, avgjørelsen var politisk.
Høsten 1944, da de tyske styrkene på nordfronten måtte trekke seg tilbake, tok de i bruk den brente jords taktikk i Finnmark og Nord-Troms. En hel landsdel ble jevnet med jorden og befolkningen tvangsevakuert, med enorme menneskelige omkostninger. Tiltaket ble begrunnet militært: Det gjaldt å forhindre en russisk invasjon, het det i propagandaen.
Begrunnelsen var en bløff. Det foreslå ingen militær trussel fra russernes side. I virkeligheten var det NS-regimet og Reichskommissar Terboven som fikk Hitler til å gi ordre om at Nord-Norge skulle legges i aske. Hensikten var å hindre de norske eksilmyndighetene i å bite seg fast i nord.
Nye arkivfunn viser at det hele dreide seg om en krigsforbrytelse av dimensjoner. Hvorfor ble ingen tiltalt og straffet etter krigen for de ufattelige lidelsene som var blitt påført sivilbefolkningen i Nord-Norge?
","author_name":"Jitse Buitink"}