Hekkingen fyr har en lang historie som strekker seg lenger tilbake enn selve fyret. Før det ble bygget i 1859, fungerte stedet som losstasjon i det såkalte «Nordafjeldske». Losene konkurrerte om å komme først ut til seilskutene som nærmet seg Malangsfjorden – et kappløp som kunne sikre mat og inntekt for en hel uke.
Vi blir med fyrforvalter Kjell Ove Hveding. I forrige episode fortelte han at hans tipp-tipp-tipp-oldefar, Mikkel Hansen – kalt «Mikkel-los» – holdt til i en steinhytte ved dagens fyrstasjon. Den hytta ble senere brukt som oljelager etter at fyret kom i drift.
Økende skipstrafikk og Tromsøs vekst som handelsby førte til behovet for et fyr. Den første fyrvokteren, Le Maire fra Danmark(også kjent for å ha bygget Andenes Fyr), kom med petroleumsbrennere og hadde ansvar for byggingen. Han trivdes så godt at han sendte telegram hjem: «Kommer ikke hjem».
Historien rommer også tragedier. I 1871 druknet fyrvokter Bernt Olsen da han forsøkte å komme seg hjem i dårlig vær. Datteren Karen, som så ulykken, tok midlertidig over stillingen. I 1904 mistet også postfører Paul Everland livet på vei fra fyret.
Etter hvert som seil ble byttet ut med damp, ble losvirksomheten i området redusert. Losene fikk en plass i utkanten av fyret, men måtte sove i «oljekjelleren» siden det ikke var plass inne hos fyrfamilien.
Også livet som fyrassistent var krevende. Julius, som bodde på andre siden av øya, måtte gå i all slags vær til fyret – og betalte til og med for å overnatte. Han beskrev dagen familien flyttet fra øya i 1966 som den beste i sitt liv.
","author_name":"Jitse Buitink"}