{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"","title":"Fembøringen som bærer vitne på strukturendring","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/5f047d5a43187b66310562f0/1611574440368-98f370f826b1e55bc878393bd60f1955.jpeg?height=200","description":"

I et stort naust i Risøyhamn står restene av Haakon, storfembøringen fra Helgeland. Den har vært godt gjemt her i mange år, men nå skal han bokstavelig talt frem i lyset. Hvorfor kom fembøringene egentlig til fiskeriene?


Av kongelig lov hadde alle rett til båt og deltagelse i det rike fiskeriet i Lofoten, Vesterålen og Finnmark. Båtene var av slik størrelse at de var lett håndterlige, og Nordlandsbåtene kunne både ros å seiles. Skulle man bli overrasket av storm kunne man komme seg til land. Åttringene, som var vanlige, hadde begrenset med plass og fiskerne rodde derfor ikke så langt ut.


Men etterspørselen etter tørrfisk tvang frem den større båttypen, fembøring og etterhvert storfembøring. Med sine 10-14m regjerte de fiskeriene. Nå kunne man ro lengre ut og man kunne ro med garn og line. Fiskeriene gjennomgikk en revolusjon. men dessverre resulterte det i meget hyppige store drukningsulykker. I denne podcasten ser vi på begrepet fembøring og hvorfor den ble tatt i bruk. Her er også et innslag fra båtbyggerkommunen Bindal.



","author_name":"Jitse Buitink"}