Fastlegeordningen
I denne episoden snakker vi med fastlege Mathias Mathisen Rake.
Fastlegen er ofte det første møtet brukere har med helsetjenesten. Fastlegeordningen ble innført i 2001 og ga alle som er bosatt i en norsk kommune rett til å ha en fastlege. I Norge har vi god legedekning med færre innbyggere per fastlege enn mange andre land.
Det er kommunene som har det overordnede ansvaret for å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester til dem som oppholder seg i kommunen, og fastlegeordningen inngår i dette ansvaret. Antallet fastlegeavtaler er ikke regulert ved lov eller av sentrale myndigheter. Den enkelte kommune må ansette personell eller inngå det antall driftsavtaler som er nødvendig.
I noen kommuner har det blitt mer krevende å rekruttere fastleger. Det er det flere årsaker til:
· Demografisk, teknologisk og medisinsk utvikling, sammen med høyere forventinger til hva helse- og omsorgstjenestene skal tilby, har økt arbeidsmengden for den enkelte fastlege.
· Samhandlingsreformen og håndteringen av utskrivningsklare pasienter har gitt kommunene flere oppgaver. Økt arbeidspress for fastlegene utgjør et hinder for rekruttering.
Å bygge opp en fastlegepraksis kan innebære økonomisk risiko for nyutdannede leger. Mens driftskostnadene løper fra første dag, kan det ta lengre tid å opparbeide seg en pasientliste. Mange nyutdannede leger savner også et fagmiljø og tettere oppfølging i spesialiseringsløpet.
","author_name":"DAG SVIHUS"}