Det er alt for dyrt å få saken sin prøvet for domstolene. Både fordi advokater er dyre, og fordi hovedregelen i tvistesaker er at man må dekke motpartens kostnader også dersom man taper. Eller? Hvordan bør sakskostnadsreglene egentlig se ut - og praktiseres? Hvilke advokater vil ta tunge og prinsipielle saker, dersom domstolene kutter dem med så mye som 80%, slik en sak om det viktige spørsmålet speilkopiering av mobiltelefoner nylig viste at kan skje? Har domstolene for mye skjønn, og er begrunnelsene for sakskostnadsavgjørelser reelle? Anine snakker med advokat Andreas B. Nordby om hans Ti (kjetterske) tanker om tvistelovens sakskostnadsregler - Rett24
","author_name":"Juristenes Utdanningssenter og Juridika"}