{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/5e37dfbaa57df3fd4a83e11e/5f85a59412cb361c1d9087a3?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"Samlande salmar","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/5e37dfbaa57df3fd4a83e11e/1603180643938-dde6646b8b6ade96ba592e017a5e6e8a.jpeg?height=200","description":"<p>Den folkespråklege salmediktinga har alltid hatt ein stor plass i kyrkja. Med reformasjonen blei salmesongen særleg viktig for å sameine den teologiske læra med livserfaringane til folket, og utover 1500- og 1600-talet fekk salmediktinga eit stort oppsving. Ein av dei mest populære salmeskrivarane var ei kvinne: Dorothe Engelbretsdatter. Den første boka hennar, <em>Siælens Sang-Offer</em>, blei gitt ut i Christiania i 1678 og kom i heile sju utgåver berre i hennar levetid.</p><p><br></p><p>Kva plass har salmane hatt i den kyrkjelege offentlegheita og i koplinga mellom kyrkja og allmugen? Og korleis kunne det ha seg at ein kvinneleg forfattar fekk så stor gjennomslagskraft i ei tid der kvinner elles hadde liten tilgang til det offentlege rommet? <strong>Kari Veiteberg</strong>, biskop i Oslo, og artist <strong>Kari Bremnes </strong>møter forfattar og journalist <strong>Alf Kjetil Walgermo</strong> til samtale om salmesong, Engelbretsdatter og kyrkja i offentlegheita.</p>","author_name":"Nasjonalbiblioteket"}