{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/5e37dfbaa57df3fd4a83e11e/5eecbe1187585f373769d411?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"Shakespeares komedier","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/5e37dfbaa57df3fd4a83e11e/1592572094108-90ae9b39f053be7d2430958ede435f82.jpeg?height=200","description":"<p>Shakespeares senere komedier, som «Kjøpmannen i Venedig», «Som du vil» og «Helligtrekongersaften» (eller «Hva dere vil») er blant hans mest populære verk – ikke minst fordi hans aller beste kvinneroller er å finne i disse stykkene: smarte, rappkjefta kvinner som gjør sitt beste for å navigere i et ellers lammende patriarkalsk samfunn.</p><p>Hvordan spiller Shakespeare på kjønn i komediene sine? Hvor kvinnefiendtlig er han på sitt verste, og hvor progressiv er han på sitt beste?</p><p>«Å være eller ikke være» eller «verden som en scene» – ingen diktere er mer innvevde i vår kollektive bevissthet enn William Shakespeare, men likevel kan selve tekstene hans oppleves som fjerne for mange i dag. Vinduet-redaktør Maria Horvei og universitetslektor og kritiker Marius Emanuelsen vil i 2020 slå et slag for å endre på dette. Sammen med skuespiller Kjersti Tveterås, som spilte Rosalind i Nationaltheatrets oppsetning av «Som dere vil» i 2017, snakker de om komedieforfatteren Shakespeare.</p><p><br></p><p>Bildetekst: The Chandos Portrait of William Shakespeare, antakelig malt av John Taylor. Wikimedia Commons</p>","author_name":"Nasjonalbiblioteket"}