I dag skal vi snakke om noe som for bare få år siden ville hørtes helt science fiction ut: kunstig intelligens i møte med menneskets indre liv.
For hva skjer egentlig når vi begynner å bruke maskiner til å snakke om følelser, frykt, skam, valg og identitet? Kan kunstig intelligens hjelpe oss å forstå oss selv bedre – eller risikerer vi å outsource noe av det mest menneskelige vi har?
Denne episoden handler om akkurat det spennet: mellom mulighet og fare, mellom terapi og teknologi, mellom håpet om hjelp og frykten for forenkling.
Bakgrunnen for denne samtalen er et prosjekt jeg har jobbet med det siste året, som heter BeBalanced.ai. Det er et forsøk på å gi nytt liv til alt det materialet jeg har laget gjennom SinnSyn, bøkene mine og årene i terapirommet – nesten som om jeg har ansatt en digital bibliotekar på mitt eget faglige arkiv.
SinnSyn har i over ti år vært en slags faglig dagbok for meg: hver episode et forsøk på å forstå litt mer av menneskets indre liv. Problemet med podkaster, bøker og artikler er bare at de ligger der – passivt. De må finnes. Og de må finnes til rett tid.
Med BeBalanced.ai har jeg forsøkt å snu det på hodet: I stedet for at du leter etter riktig episode, kan du snakke om det du står i akkurat nå – og få tilbake akkurat det perspektivet, den øvelsen eller den refleksjonen som passer best i øyeblikket.
Det er en AI-veileder bygget som det som kalles en RAG-modell – det betyr at den ikke bare finner på svar, men henter innsikt fra mitt eget materiale: podkaster, tekster, øvelser og foredrag. På mange måter er det en slags kloning av meg selv – på godt og vondt.
Men viktigere enn teknologien er ambisjonen bak:
Jeg tror ikke terapi handler om riktige svar. Jeg tror det handler om rom.
Om å gjøre det indre livet større, mer nyansert, mer fleksibelt.
Derfor har jeg brukt mye energi på å lage en AI som ikke er en «ja-maskin», men en veileder som er vennlig og validerende – og samtidig perspektiverende, utfordrende og litt uroliggjørende på en konstruktiv måte.
I denne episoden får du høre en samtale jeg hadde med nettverket KI-geriljan, der vi snakker om hvorfor kunstig intelligens kan ha en plass i psykisk helse, hva som er de store fallgruvene, og hvorfor man må være ekstremt varsom – samtidig som man ikke bør være helt redd.
Så dette er en episode om teknologi.
Men først og fremst er det en episode om mennesker.
Og om spørsmålet:
Kan vi bruke kunstig intelligens til å utvide det menneskelige rommet – i stedet for å gjøre det mindre?
","author_name":"Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast"}