For en tid tilbake fikk jeg et spørsmål fra en gruppe elever på en videregående skole. De hadde diskutert influenceren Andrew Tate, og spurte meg rett ut: Hva synes du egentlig om ham? Spørsmålet kom med en viss nervøsitet, kanskje fordi Tate er en omstridt figur – beundret av noen, avskydd av andre – men uansett vanskelig å ignorere. Og jeg svarte så ærlig jeg kunne: Jeg mener at Andrew Tates innflytelse er skadelig. Han formidler et budskap som er umoralsk, egosentrisk og ribbet for grunnleggende menneskelige verdier som empati, respekt og relasjonell forståelse.
Andrew Tate er ikke et isolert fenomen. Han er snarere et symptom på en større kulturell bevegelse som i økende grad verdsetter overfladisk suksess, dominans og personlig gevinst – ofte på bekostning av fellesskap, omsorg og etikk. Vi lever i en tid hvor sosiale medier gir enorm makt til personer som mestrer algoritmenes spill, men som ikke nødvendigvis har noe meningsfullt å bidra med når det gjelder menneskelig vekst, psykologisk innsikt eller sosialt ansvar.
I stedet ser vi at mange unge – særlig gutter – trekkes mot et ideal som lover styrke, frihet og suksess, men som i praksis ofte fører til fremmedgjøring, empatiløshet og et tomt jag etter ytre bekreftelse. Disse idealene dyrkes i et digitalt klima hvor det å være \"alfa\", vinne i konkurransen og vise null sårbarhet fremstår som veien til verdighet. Problemet er bare at det motsatte ofte er sant: Når vi lukker døren til det sårbare, mister vi også kontakten med det som gjør oss menneskelige.
I dagens episode skal jeg innom nettopp dette: Hva slags verdier er det vi dyrker i kulturen vår? Hvorfor får stemmer som Andrew Tate så stor plass? Hva sier dette om den mentale og emosjonelle tilstanden til vår tid? Og hvordan kan vi forstå disse strømningene – ikke bare som sosiale eller politiske fenomener, men som uttrykk for dype psykologiske lengsler og mangler?
Velkommen til en kort episode hvor jeg snakker noe om maskulinitet, makt, verdier – og hva det vil si å være et menneske blant andre mennesker i en tid hvor det digitale ofte overstyrer det relasjonelle. Jeg begynner med hva jeg spontant svarte da en gjeng med ungdommer spurte meg hva jeg synes om Andrew Tate.
","author_name":"Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast"}