I det sosiale liv lærer vi tidlig å tilpasse oss. Vi smiler, nikker og holder igjen. Vi sier det som er passende, snarere enn det som føles mest sant for oss innerst inne. Dette er på mange måter en nødvendighet – et slags sosialt lim som holder samfunnet sammen. Men det har også en pris. For hva skjer med det som ikke sies? Hva skjer med følelsene vi pakker inn, tankene vi sensurerer, og behovene vi ikke våger å uttrykke?
I denne episoden vil jeg utforske et rom hvor andre regler gjelder – nemlig terapirommet, og kanskje aller mest: gruppeterapiens rom - hvor jeg tilbringer mange timer hver eneste dag. Her forsøker vi å sette det sosiale spillet litt på pause, og åpne for en annen type samhandling. En samhandling som krever mot. Ærlighet. Fortrolighet. Autensitet.
Gruppepsykoterapi er for meg et fascinerende laboratorium for det menneskelige. Et sted hvor vi forsøker å være mer oppriktige, mer ekte – ikke bare overfor andre, men også i møte med oss selv. Det er krevende, fordi det bryter med vaner vi har hatt hele livet. Men det er også utrolig frigjørende. For når vi tør å uttrykke det vi faktisk kjenner – og samtidig lytter ærlig til andres opplevelser av oss – kan det skape en dyptgående forandring. Ikke bare i hvordan vi forholder oss til andre, men i hvordan vi forstår oss selv.
Terapi er dypest sett en verden hvor vi forsøker å legge bort maskene og våge oss frem, litt mer ufiltrert, litt mer menneskelig. Når jeg er på besøk på en videregående skole for å snakke om klinisk psykologi, spør eleven hva jeg driver med på klinikken, og i dagens episode skal du få høre hva jeg svarer.
","author_name":"Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast"}