{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/5b9e7ed2f1badce55455ddad/67f24810e0f1f8da27757da9?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"#555 - Hvis vennlighet er vår nisje","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/5b9e7ed2f1badce55455ddad/1743931193598-438b85ac-4df0-4245-aa6c-be33ab6da753.jpeg?height=200","description":"<h3><strong>Vennlighetens evolusjon og vår samfunnspsykologiske krise</strong></h3><p><br></p><p>I boken <em>Survival of the Friendliest</em> (2020) argumenterer professor i evolusjonær antropologi, Brian Hare, og forskeren og vitenskapsjournalist, Vanessa Woods, for et radikalt og håpefullt syn på menneskets evolusjonære suksess. I motsetning til darwinistiske tolkninger av \"survival of the fittest\", fremhever forfatterne at det ikke først og fremst er aggressivitet, fysisk styrke eller rå konkurranse som har gjort oss til den dominerende arten på jorden – men vår evne til samarbeid, vennlighet og sosial tilknytning. Gjennom det de kaller “self-domestication hypothesis” viser de hvordan vi som art har utviklet oss til å bli mer tolerante, empatiske og samarbeidsvillige – trekk som har gjort oss bedre i stand til å overleve og skape komplekse samfunn.</p><p><br></p><p>Dette evolusjonære perspektivet kaster et urovekkende lys over vår nåtidige utvikling. For mens vi biologisk er skrudd sammen for samarbeid og tilknytning, synes samfunnet vårt i økende grad å belønne nettopp de motsatte egenskapene: konkurranse, sosial dominans og aggresjon. Denne tendensen forsterkes tilsynelatende rent algoritmisk via sosiale medier og preger vår mentalitet som en ondartet svulst. Dagens episode skal handle om evolusjonspsykologiske perspektiver på vennlighet og hvordan vår overlevelse som vennlige samarbeidspartnere står for fall under en bølge av sosial dominans, kynisme, giftig maskulinitet, kvinnefiedlighet, hat og forakt representert av fremtredende «idoler» og ledere som Trump eller Andrew Tate.</p>","author_name":"Psykolog Sondre Risholm Liverød & Acast"}