Akkurat dette, akkurat nå

BONUSEPISODE! Kathrine Nedrejord er oppvokst med historiefortelling, som en nysgjerrig tilhører til andres historier. Da hun lærte seg å skrive, kunne hun endelig skrive egne historier. Og gjorde det, hele tiden. For tre år siden skulle hun egentlig skrive en helt annen bok, men så skjedde det noe som gjorde at den store fiskerromanen måtte legges på hylla. Nå har hun skrevet to romaner, som begge kretser rundt en voldtekt. To nokså forskjellige bøker som behandler menneskene i og rundt et traume på forskjellige vis. Der hun i Forvandlinga skrev tett på traumet og på kvinnen som opplevde det ville hun, i Forbryter og straff, skrive om gjerningsmannen. Men det gikk ikke. Romanen ble noe helt annet enn hun først trodde. For hvordan kan man egentlig skrive om et så stort traume? Er det å skrive med på å bearbeide det, eller virker det mot sin hensikt? Og hvordan jobber en som alltid har snudd mot skriften når noe er vanskelig, når det virker som om den ikke lenger strekker til?

For Stein Torleif Bjella er ikke fisketur noe man drar på for kosens skyld. Det handler om matauk gjort slik det alltid har blitt gjort. Fisking, musikk, kjærlighet og tradisjon. Alt må man mestre. Kunsten å mestre livet er vel så viktig, ja kanskje en forutsetning for å mestre kunsten, skal man tro karakteren Onkel Ivar fra Bjellas siste bok Fiskehuset. Når går håndverk over til å være en fritidssyssel? Når blir det praktiske kunst? Hva er galt med svogerfiske? Og hva har romanen Fiskehuset og filmen Karate Kid til felles?

Molly Øxnevad har visst lenge at hun ville skrive om trans som tema. Nå har hun gjort det. To unge menn, en trans-mann og en cis-mann, reiser fra Stavanger til Oslo i en gammel og utslitt kassebil. De har vært kjærester, men nå er de ikke det lenger, og en av dem er på vei til et potensielt livsendrende møte. Hvorfor er det så vanskelig å snakke og skrive om kjønn? Har vi i det hele tatt et godt nok språk for det? Hvordan skal man finne sin vei i livet når en ikke passer inn i malen? Og hvordan er det å oppleve at brikkene faller på plass?

Maria Navarro Skaranger skrev sin første tekst først da hun søkte på Nansen-skolen som 18-åring. Året etter debuterte hun med roman. Etter det har hun skrevet. Hennes tredje roman, Emily forever, handler om Emily, stakkars Emily. Hun er ung, jobber på Kiwi og snart skal hun bli mor, faren til barnet har stukket av. Hun blir hele tiden betraktet av menneskene hun møter. De synes synd på henne, men ser de også litt ned på henne? Selv har hun lite å si om det som skjer. Hun (og snart det lille barnet hennes) må bare klare seg på en eller annen måte. Hvordan snakker menneskene rundt om «sånne jenter» som Emily? Og hvordan nærmer man seg et menneske som ikke selv har språket som trengs for å se og forklare sin egen situasjon?

Rune Christiansen brukte studietiden på å skrive. Da det ble oppdaget at han ikke dukket opp i timene og studielånsutbetalingene stanset, hadde han en bunke tekstfylte papirer. Det ble starten på forfatterskapet hans som nå strekker seg over 30 år. Da en av hans tidligste diktsamlinger ble utgitt i Sverige, begynte tankene rundt hvordan den tiden da han skrev den var. Hvordan han tenkte, og hvordan han jobbet da. Dette ble viktig i skrivingen av hans siste bok, en diktsamling om sorg, om tap og om kjærlighet. Om å miste sin mor, ikke fordi hun dør, men fordi hun sakte, men sikkert glemmer seg selv og alle rundt seg. Hvordan skriver man frem et menneske som ikke lenger er seg selv, og som plutselig eksisterer kun i ens egne minner?

Minner kan skape skriving, men det kan også glemsel. Linn Ullmanns siste roman «Jente, 1983» drives av et intenst minnearbeid. Hun har forsøkt å skrive om denne natta i Paris på begynnelsen av 1980-tallet flere ganger, men har ikke fått det til før nå. Hun vet at hun reiste til Paris det året, hun vet hvem hun møtte og hva hun gjorde der, men det er også så mye hun har glemt. For å skrive om det som skjedde og gi jenta i 1983 et liv, måtte hun dikte det frem. Hva har man glemt, og hva husker man egentlig av viktige hendelser i sitt liv? Og hvilke minner er blitt til etter at de er diktet frem og skrevet ned?Geir Gulliksen har snakket med Linn Ullmann om minner og glemsel.

Noen handlinger er så fæle at vi ikke helt klarer å ta dem inn over oss. Kanskje spesielt om de utføres av mennesker vi er glade i, har tro på eller hvor det av andre ytre årsaker liksom ikke passer helt inn.Monika Fagerholm vant Nordisk råds litteraturpris for sin roman om hva som skjer når et helt lokalsamfunn lukker øyene for en forferdelig voldshandling. Hva er det som vekkes til live, som gjør at mennesker kan utføre forferdelige ting mot andre de tilsynelatende en gang har vært glade i? Og hvordan takler familie, venner og lokalsamfunn å bli konfrontert med nærmest grenseløs vold, utført av noen de er glade i? Geir Gulliksen snakker med Monika Fagerholm om vold. 

Hva er kunst? Og hvem kan egentlig svare på det? Gjennom sitt arbeid med boka "Om kunst" har i hvert fall kunstner Lotte Konow Lund snakket med andre kunstnere, og blant annet stilt nettopp spørsmålet "Hva er kunst?" Hun har satt sammen intervjuer med kunstnere hun mener på forskjellig vis beskriver hva som er kunst i dag, og hva det har å si at denne kunster en laget akkurat nå, av akkurat disse menneskene? Geir Gulliksen har snakket med Lotte Konow Lund om kunst.