Share
Litteraturhuset i Trondheim
Men er det bra? - om nye verk av Fosse, Aubert og Botheim
•
«Men er det bra?» er Litteraturhusets kritiske panel hvor kritikere og litteraturvitere tar temperaturen på det som myldrer og rører seg i samtidslitteraturen.
Kveldens panel har valgt seg ut tre vidt forskjellige bøker som kanskje kan si noe om viktige formgrep og tema i norsk litteratur anno 2022/2023. Denne kvelden ser vi hva de får ut av å undersøke Jon Fosse, Marie Aubert og Guri Botheim i én og samme økt: Hva er bra, og hva kunne vært bedre? Finnes det noen linjer på tvers av de ulike verkene, og kan de sies å være del av større bevegelser i samtiden?
Jon Fosse har med sitt litterære særpreg skrevet seg til en hedersplass i den norske bokhylla. Nå er forfatteren aktuell med "Kvitleik", hvor vi møter en mann på vandring inn i den mørke skogen.
Ifølge NRKs anmelder Anne Cathrine Straume blir Fosse for gjenkjennelig denne gangen. Kan det bli for mye av det gode?
En tilsynelatende alminnelig familie møtes til konfirmasjon i Marie Auberts nyeste roman "Jeg er egentlig ikke sånn". Men under overflaten koker det.
Iscenesettelsen av en gruppe personer «under samme tak» er et klassisk grep i litteraturen, men ifølge anmelderne demonstrerer Aubert at tematikken på langt nær er uttømt. Hva synes panelet?
Guri Botheim rokker ved nasjonalfølelse og natursyn i boka som taler til villreinen på Dovrefjells favør: "Høgfjellsmeldinga". I denne boka som kombinerer spennings- og klimaromanen forsøker hovedperson Ragna Svae å sette kjepper i hjulene for alle DNT-turister som vil rømme fra sivilisasjonen med en helgetur til Snøhetta. Er dette en bok som bør settes på leselista?
I panelet finner vi:
Zsofia Domsa er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU, og jobber også som litteraturkritiker og skjønnlitterær oversetter til ungarsk.
Karolina Drozdowska er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved NTNU, og oversetter norsk skjønnlitteratur til polsk. Hun ble tildelt NORLAs oversetterpris for 2021.
Anne Sigrid Refsum er stipendiat i nordisk litteratur ved NTNU, hvor hun forsker på skillingsviser.
Henrik Aasgaard Sortland er lektorstudent med fordypning i nordisk litteratur ved NTNU og skribent.
More episodes
View all episodes
Hele Norge kvakker – Donald på trøndersk! Med Arild Midthun og Klaus Sonstad
01:23:09Flere generasjoner med nordmenn har et forhold til den ikoniske tegneseriefiguren Donald Duck.I år er det 75 år siden den første utgaven av Donald Duck & Co. ble utgitt på norsk, og i forbindelse med jubileet lanseres dialektprosjektet Hele Norge kvakker. I løpet av 2024 vil Donald-bladet inneholde historier fra arkivet som er oversatt til ulike norske dialekter, deriblant trøndersk. Kjente ambassadører for dialektene har fått i oppgave å oversette historiene.På Litteraturhuset 20. april kan du få se den norske Donald-tegneren Arild Midthun vise hvordan en Donald Duck-historie fra Trondheim blir til, og høre hvordan Klaus Sonstad har oversatt den til klingende trøndersk i DD&Co nr. 17/2024.Velkommen!
J.K. Rowling og transkontroversen
01:00:59Den verdensberømte Harry Potter-skaperen J. K. Rowling erklærte i 2019 sin støtte til Maya Forstater, som mistet jobben sin etter en melding hvor hun kritiserte britiske myndigheter for å vurdere å la befolkningen selv bestemme sitt juridiske kjønn. Støtten fra Rowling vakte oppsikt, og debatten har senere tatt ytterligere fyr. Forfatteren har blant annet publisert en rekke meldinger på Twitter, som av kritikerne har blitt ansett som transfobiske. Rowling har på sin side stått støtt ved sin mening om at transpersoners rettigheter er med på å innskrenke kvinners rettigheter.Er de etterfølgende reaksjonene mot Rowling et uttrykk for «intoleransens inntog» eller har en så berømt forfatter som Rowling, som leses av alle generasjoner, også små barn, et større ansvar enn oss andre når hun blander seg inn i den offentlige debatten? Eller skal hun bare konsentrere seg om å skape kunst?Litteraturhuset i Trondheim har invitert journalist og medieviter Alex Iversen og aktivist Eiv Rindal til kveldens samtale. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.
Landslova 750 år! med Jørn Øyrehagen Sunde
01:19:47I år har landslova 750-årsjubileum.Lagabøtes landslov frå 1274 var den første fungerande riksdekkjande lov i Europa. Ho verka i Noreg gjennom 400 år, og innførte prinsippet om likskap for lova og sikra vanlege folk ei stemme i styre og stell. På den måten la lova eit grunnlag for det moderne demokrati og tillitsbaserte samfunn som me har i Noreg i dag.I 2023 gav professor Jørn Øyrehagen Sunde ut boka «Konge, lova, landet». Litteraturhuset i Trondheim har invitert Jørn Øyrehagen Sunde til å halde eit foredrag om Kong Magnus Lagabøte, om landslova frå 1274 og det Noreg ho skapte.Foredraget er ein del av Nasjonaljubileet 2023 – Noreg i tusen år, og blir arrangert i samarbeid mellom Litteraturhuset i Trondheim og Nidaros Bispedømmeråd.
Glenn Bech: Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet
01:24:11Den danske forfatteren Glenn Bech, som med sine politiske og poetiske bøker har satt fyr på klassedebatten i Danmark, kommer nå til Trondheim!Glenn Bech utga i 2021 boken «Farskipet», som handler om oppgjøret med traumet Glenn Bech har etter sin egen fars selvmord og overveielsene rundt og oppfattelsen av maskulinitet og hva det vil si å være en mann. I 2022 utga så Glenn Bech boken «Jeg anerkjenner ikke lenger deres autoritet», et slags manifest, hvor Bech retter et særdeles kritisk blikk på forskjeller og klasser i samfunnet. Boka er et slags poetisk opprop og et utbrudd mot homofober, mot den øvre middelklassen og dens bortskjemte posisjonering av seg selv og mot hykleriet hos oss alle. Glenn Bech har med sine bøker vært en av de mest markante forfatterne det siste året i Danmark. Begge bøkene hans har nå kommet ut på norsk, og Bech har høstet flotte anmeldelser i Norge.5. april kan du oppleve forfatteren i samtale med årets vinner av den trønderske journalistprisen, Anne Dorte Lunås.
Er fredskultur en utopi eller fins det alternativer til krig og militarisering?
01:26:48Krigen i Ukriana - og den oppblussende konflikten mellom Israel og Palestina - har brakt krigens grusomheter enda nærmere oss. I en urolig tid preget av massiv militær opprustning argumenterer Ingeborg Breines, tidligere direktør i UNESCO og tidligere president i Det Internasjonale Fredsbyrået, for at alternativer til krig og militarisering både er mulig og nødvendig.I hennes nye bok «Fredskultur – Utopi eller sikkerhetspolitisk alternativ?» spør Breines om fredskulturvisjonen kan hjelpe oss med å stå imot en dominerende og desperat tro på at våpen, stadig flere, stadig mer dødelige, muligens altutslettende, er nødvendig for å bygge fred og rettferdighet. Og om tida er inne for en erkjennelse av at det kun er gjennom nedrustning og avspenning at vi kan klare å løse de enorme utfordringene vi står overfor.På Litteraturhuset 3. april vil Ingeborg Breines drøfte alternativer til den pågående militariseringa med utgangspunkt i boka.
Økosorg og meningstap – Skal de unge lide for fedrenes misgjerninger?
01:27:28Vi møter dem i nyhetsbildet og i Debatten, de unge miljøaktivistene som griper til stadig sterkere virkemidler i sin fortvilelse over økende miljøproblemer og ødeleggelse av natur. Er de skyldige for loven eller sviktet av samfunnet? Skal de drives av sinne eller kjærlighet, sperre veier eller snakke med trær? Kanskje alt dette… På Litteraturhuset 2. april, i det som blir det siste innslaget i serien «Livets skjørhet», kan du møte Thomas Hylland Eriksen, Arne Johan Vetlesen, Astrid Rem og Anne Trætteberg Reitan til en samtale om temaet. Samtalen ledes av Per Bjørn Foros, tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU) og initiativtager til serien «Livets skjørhet».Thomas Hylland Eriksen er professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo. Hans interessefelt spenner fra kulturforståelse til miljøproblemer, med særlig vekt på dilemmaer, motsetninger og konfliktforståelse. Han har skrevet flere titall bøker og fått en rekke priser for god formidling.Arne Johan Vetlesen er professor i filosofi ved UiO, kjent som forfatter og samfunnsdebattant. Han har vært særlig opptatt av ondskapens problem og overgrep mot etniske minoriteter. Miljøspørsmål ligger ham særlig tungt på hjertet, og han er sterkt engasjert i unge menneskers livssituasjon og framtidsutsikter.Astrid Rem hører med til den unge generasjonen av miljøaktivister, knyttet til Extinction Rebellion og Stopp oljeletinga, med flere runder i rettsvesenet på grunn av sivil ulydighet. Utdannet sykepleier, styreleder for Miljøpartiet De grønne i Trondheim. Hun har vært særlig opptatt av sitt personlige ansvar som ung i dag.Anne Trætteberg Reitan har erfaring fra miljøaksjoner og lenkegjenger, men går nå en litt annen vei. Hun har kjøpt og driver gården «Fjordbruket» på Hitra, der hun dyrker grønnsaker, pleier kystlyngen, holder fjærkre og samler ungdommer fra hele verden. Dette som en livsbejaende tilnærming i sitt miljøengasjement.
Kritikersalong: “Gjenfortryllet” og “Å lære av kunstneren”
01:18:28For tiden vises to viktige samlingsutstillinger i Trondheim: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums “Gjenfortryllet” på Gråmølna og Trondheim Kunstmuseums “Å lære av kunstneren” i Bispegata. Hva har disse utstillingene til felles, hvordan virker de og hvordan virker de ikke?Sammen med Norsk kritikerlags regionkontakter, Maria Veie Sandvik og Tommy Olsson, har AST invitert kritiker Carina Elisabeth Beddari til å samtale om disse utstillingene. Hvilke ulike samlingsstrategier kommer til syne i disse to utstillingene? Er det noen forskjell på måten kunsten presenteres på hos de respektive museene og fagmiljøene?Carina Elisabeth Beddari er ArtScene Trondheims og Lademoen Kunstnerverksteders gjestekritiker i mars. Hun er en erfaren litteraturkritiker som har utvidet sitt virke til å også dekke det visuelle kunstfeltet. Beddari skriver jevnlig for Morgenbladet. I 2018 ble hun kåret til Årets litteraturkritiker av Norsk kritikerlag. Beddari bor i Finnmark og i Mexico by.Tommy Olsson er billedkunstner, skribent, kurator og for tiden fast kunstanmelder i Klassekampen. Han har tidligere gitt ut essaysamlingene “Knust” (2008), “Gift” (2010), “Å miste noe verdifullt med vilje. Notater 2007-2017” (2018), “Farlig begjær. Utvalgte artikler om kunst” (2019) og «Til stede» (2020). Olsson er, sammen med Maria Veie Sandvik, Norsk kritikerlags regionkontakt for Trøndelag.Maria Veie Sandvik har hovedfag i kunsthistorie fra UiO. Hun startet Galleri Maria Veie i 2008. Sandviks praksis som kurator og kritiker skjer primært innen lydbaserte, tredimensjonale og performative uttrykk. Fra 2018 har hun hatt fokus på tekstutvikling som forlagsredaktør i Museumsforlaget og fast anmelder i Adresseavisen av klassisk musikk og opera. Sandvik er, sammen med Tommy Olsson, Norsk kritikerlags regionkontakt for Trøndelag.
Er maskuliniteten i krise? En samtale med Lasse Josephsen
01:22:50Har kampen for kvinners rettigheter vært på bekostning av menn?I mannosfæren, så vel som samfunnet ellers, snakkes det ofte om en maskulinitet i krise. Hvis vi sammenligner menn med kvinner, så sliter menn på mange områder: menn lever kortere enn kvinner, gutter klarer seg dårligere på skolen enn jenter, færre menn tar en lang utdannelse enn kvinner, det er flere menn i fengsler enn kvinner og flere menn begår selvmord enn kvinner. Og så sliter menn i høyere grad enn kvinner med utenforskap, ensomhet og alkohol- og rusproblemer. Og vi ser at fremkomsten av incels, altså ekstreme online subkulturer, hvor omdreiningspunktet er hat mot kvinner og minoriteter, vokser. Men skyldes dette, at kulturen vår har blitt feministisk? Og hvorfor hersker det i det hele tatt en forvirring og fordømmelse rundt mannsrollen?Lasse Josephsen er journalist og forfatter, og han er en av landets fremste eksperter på ekstremistiske nettforum og subkulturer på nettet. Litteraturhuset har invitert Lasse Josephsen til en samtale om moderne maskulinitet. Samtalen ledes av journalist Jo Skårderud.
Fritt skolevalg?
01:20:04Litteraturhuset inviterer til debatt om fritt skolevalg.Det innføres fritt skolevalg i Trondheim og en prøving av fritt skolevalg innenfor sju regioner i Trøndelag fra og med skoleåret 2024/25. Men hva betyr det, og hva er egentlig forskjellen på det og nærskoleprinsippet? Hvilken effekt vil det få at skolevalg fremover baseres på karakterer? Vil dette egentlig gi elevene større valgfrihet, eller vil dette skape grobunn for A- og B-skoler og at noen tvinges til å ha urimelig lang skolevei fordi man bor langt fra den skole ens karakterer gir mulighet for å velge?Til denne debatten vil direktør for utdanning i Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen, innlede med å fortelle om hva fritt skolevalg vil bety og hvordan ordningen vil bli fulgt opp. Deretter vil det være debatt med et panel bestående av Tommy Reinås (MDG), Emilie Kleiven Græsli (AP), Jonas Uv Værnæs (nestleder i UFU) og Guro Holm Skillingstad (V). Journalist Jo Skårderud leder debatten.