Litteraturhuset i Trondheim

Finlandssvenske Monika Fagerholm mottok Nordisk råds litteraturpris for sin roman Hvem drepte Bambi, hvor hun behandler temaer som klasse, vold og makt. 20. april kommer forfatteren til Nordisk Litteraturfest i Trondheim!«Nå skal vi begynne på et nytt kapittel. Og en vakker dag er det blitt så mange nye kapitler at ingenting av dette har hendt».Villabyen er en rolig og fasjonabel forstad til Helsingfors. Men fra kjelleren i et av de ærverdige husene dunker en dyp bass. På en fest blir det begått en brutal gruppevoldtekt der. De fire gjerningsmennene, «guttungene», kommer fra stedets øvre sosiale lag. Offeret, Sascha Anckar, gjør det ikke.Lokalsamfunnet lukker øynene for den avskyelige forbrytelsen. Guttenes foreldre gjør sitt ytterste for å begrense skadene på familiens rykte. Mødrene trøster og beroliger, fedrene griper etter lommeboken. Den foretaksomme Cosmo Brant, guttenes barndomsvenn, gjør derimot det stikk motsatte. Seks år senere erklærer han at han vil lage en film om voldtekten, og den filmen skal hete Hvem drepte Bambi?Hvem drepte Bambi? er en skarp og uhyggelig roman om vold og makt, om fortellinger som smuldrer opp og familier som går i oppløsning, og om en for alltid tapt uskyld. Vi møter den prisbelønte forfatteren i samtale med filosof Heine Alexander Holmen.Monika Fagerholm er en av de fremste finlandssvenske forfatterne. Vidunderlige kvinner ved vann (1987) ga henne et internasjonalt gjennombrudd, og hennes tre neste romaner – Diva, Den amerikanske jenta og Glitterscenen – ble alle innstilt til Nordisk råds litteraturpris. For Den amerikanske jenta ble Fagerholm tildelt Augustprisen i Sverige. I 2016 ble hun tildelt Svenska Akademiens nordiske pris og i 2020 mottok hun Nordisk råds litteraturpris for romanen Hvem drepte bambi?Heine Alexander Holmen er filosof og instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap ved NTNU. Han har flere ganger vært en del av panelet i Etikketaten på NRK Radio og har ledet en rekke samtaler ved Litteraturhuset i Trondheim.

Litteraturhuset i Trondheim har invitert de to forfatterne Thomas Korsgaard og Kjersti Annesdatter Skomsvold til å reflektere rundt hva litteraturen har betydd for dem – og alt hva det kan innebære. Hvordan oppdaget de litteraturen – og hvordan endte de selv opp som forfattere? Hvilke bøker leste de i barndommen, og hvilke bøker har vært med på å forme deres egne forfatterskap? Hvor sammenvevd er livet og litteraturen, og hva utgjør et skriveliv?Korsgaard vokste opp i et hjem uten bøker, men endte likevel opp som en ivrig leser og en anerkjent forfatter. Skomsvold har brukt litteraturen som en måte å skrive seg tilbake igjen til virkeligheten, og skriver tekster ut fra en nødvendighet. Til felles har de to forfatterne at de bruker sine egne liv som litterært råmateriale. Hvilke erfaringer har de gjort på veien? Kan skrivingen være en redning? Og har litteraturen en pris?På Nordisk Litteraturfest møter vi de to forfatterne til en samtale om litteraturens betydning.Thomas Korsgaard (f. 1995) debuterte allerede som 21-åring med romanen Hvis der skulle komme et menneske forbi. Året etter utkom fortsettelsen, En dag vil vi grine af det. Begge romanene, som i et visst omfang er inspirert av Korsgaards egen oppvekst, fikk en overveldende positiv mottakelse. Trilogien om Tue ble fullendt i 2021 med romanen Man skulle nok have været der. For denne mottok han den prestisjetunge utmerkelsen De gylne Laurbær. Denne våren er han aktuell med den norske oversettelsen av essaysamlingen Hastetilfælde, som omhandler lesing og skriving.Kjersti Annesdatter Skomsvold (f. 1979) har et betydelig forfatterskap, bestående av romaner, dikt og essays. Hun debuterte i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris og kortlistet til den prestisjetunge International IMPAC Dublin Literary Award. Våren 2014 ble romanen dramatisert på Nationaltheatret av Skomsvold og Anne Marit Jacobsen, regissert av Margreth Olin. I 2015 ble Skomsvold tildelt Doblougprisen for sitt forfatterskap. Bøkene hennes utgis i 26 land. Denne våren er hun aktuell med samtaleboken Jeg skriver for å bli et menneske.

Da Iŋga og moren Rávdná kommer hjem til sommerlandet, ligger landsbyen allerede under vann. Uten forvarsel har kraftselskapet demt opp sjøen, og det som en gang var et sammenhengende sjøsystem, er blitt et ugjestmildt hav. Bare taket på gammene stikker opp.Rundt dem trenger det moderne samfunnet seg på, og de nye kraftlinjene strekker seg høyt over dem. Strømmen knitrer i luften, og fuglekvitteret forstummer. Da Rávdná bestemmer seg for å bygge et ordentlig hus, til tross for at hun egentlig ikke har lov som nomadiserende same, blir den lille familien mer og mer isolert fra de andre i landsbyen.Dra ikke til havet er augustprisvinnende Elin Anna Labbas første roman og bygger på historier om samebyer som ble demmet ned under de storstilte kraftutbyggingene i Sverige på 1900-tallet. På Nordisk Litteraturfest i Trondheim møter vi forfatteren i samtale med journalist Geir Svardal.Elin Anna Labba (f. 1980) er forfatter og journalist. Hun debuterte som forfatter i 2020 med Herrarna satte oss hit. Om tvångs­förflyttningarna i Sverige. For denne boken ble hun tildelt Augustprisen for beste sakprosabok. Den norske oversettelsen, Herrene sendte oss hit. Om tvangsflyttingen av samene, utkom i 2021. Dra ikke til havet er Labbas andre bok på norsk.Geir Svardal (f. 1959) er forfatter og journalist i Adresseavisen. Han har gitt ut flere bøker, deriblant Ingen skal få se at jeg gråter. Historien om Cissi Klein og deportasjonen til Auschwitz (2023). Svardal har ledet en rekke samtaler på Litteraturhuset i Trondheim.

Tove Ditlevsen (1917–1976) ble nylig inkludert i den danske litterære kanon og regnes som en av Danmarks mest betydningsfulle forfattere. Hun er særlig kjent for sitt selvbiografiske forfatterskap som utforsker oppvekst, identitet, kjærlighet, tap og psykiske lidelser. Ditlevsen debuterte i 1939 med diktsamlingen Pigesind. Få år senere fikk hun sitt gjennombrudd med romanen Barndommens gade (1943). I erindringsromanene Barndom, Ungdom, Gift og Vilhelms værelse (1967–1975), skildrer hun oppveksten i København, forfatterdebuten og gjennombruddet, sine mange ekteskap og sin narkomani. Hun hadde et turbulent privatliv og var flere ganger innlagt på psykiatrisk sykehus. I 1976 tok hun sitt eget liv.Gjennom karrieren mottok Ditlevsen flere høythengende priser, blant annet bokhandlernes litteraturpris De Gyldne Laurbær i 1956, en av Danmarks viktigste litteraturpriser.Interessen for Ditlevsens liv og forfatterskap er fortsatt betydelig. I 2022 ble ekteskapet mellom henne og redaktør Victor Andreasen framstilt i dramafilmen “Toves værelse”, regissert av Martin Zandvliet. Filmen skildrer parets intense maktkamp og omfattende rusmisbruk. Bøkene hennes utgis også stadig i nye drakter og på nye språk.Ditlevsens forfatterskap har inspirert en rekke danske forfattere og kunstnere, og har også hatt stor betydning i resten av Norden. I Norge er Vigdis Hjorth en av dem som har trukket Ditlevsen fram som en viktig inspirasjonskilde. Hjorth har særlig pekt på Ditlevsens mot til å skrive om dypt personlige og krevende temaer som familie, morskap og ekteskap. Hjorth er i dag en av Norges mest anerkjente forfattere. Hennes eksistensielle og selvutleverende romaner om oppvekst, identitet, livsvalg og kvinnelige erfaringer har, som hos Ditlevsen, skapt både begeistring og debatt.Vigdis Hjorth (f. 1959) er forfatter og har skrevet et trettitalls bøker siden debuten i 1983. Forfatterskapet har blitt møtt med stadig større interesse, ikke minst fordi hun skriver om temaer som berører oss alle. I 2017 ble hun nominert til Nordisk råds litteraturpris for sin roman Arv og miljø. Hun har mottatt en rekke priser, og bøkene har blitt oversatt til mange språk. Hennes nyeste roman, Det gode mennesket i Sandvika, utkom i 2025.

Seksti kilo solskinn er en storslått og oppslukende fortelling om nordmenn og islendingers felles historie på Island. Romanen er den første i Hallgrímur Helgasons prisbelønte Seksti kilo-saga, og den har blitt hyllet som et mesterverk og et høydepunkt i moderne islandsk litteratur.Like før jul 1889 rammes den avsidesliggende bygda Segulfjörður nord på Island av et voldsomt snøskred. Bare en liten gutt overlever – ved å drikke melk rett fra kuas jur. Slik begynner historien om Gestur. Gutten vokser opp under harde kår, men da nordmennene oppdager sildefisket på Island endres livet i bygda over natten. Det en gang så gudsforlatte sognet forvandles til en yrende by, og Gestur aner en vei ut av fattigdommen. På mesterlig vis tegner Helgasson et fargerikt persongalleri av fiskere, tjenestemenn, prester og familier – hver med sitt strev – som virvles med i de store samfunnsendringene.Seksti kilo solskinn er en kraftfull, varm og oppslukende roman om en tid som forvandlet Island for alltid, fortalt gjennom skjebnen til den foreldreløse Gestur. Boka har vunnet lesernes hjerter og vakt anmelderes begeistring i en rekke land. På Nordisk Litteraturfest i Trondheim møter vi forfatteren i samtale med hans norske oversetter, Maren Barlien Guntvedt.Hallgrímur Helgason (f. 1959) er en av Islands fremste forfattere. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner og mottatt Islands litteraturpris tre ganger, blant annet for de to første bøkene i Seksti kilo-sagaen. Han har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris tre ganger, og bøkene hans utkommer i en rekke land.Maren Barlien Guntvedt (f. 1991) er oversetter og forfatter. Hun debuterte som romanforfatter med Einbreid bru i 2023. Boka ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Barlien Guntvedt har oversatt over 20 bøker fra dansk, svensk og engelsk, men jobber nå hovedsakelig med islandsk litteratur.

I Sverige lever fire av ti voksne alene. Det bør altså finnes tre millioner single mennesker i det langstrakte landet, og dermed et enormt antall potensielle partnere for dem som lengter etter kjærligheten. Likevel er det ingen som vil bli sammen med hovedpersonen i Amanda Romare sin mørke og underholdende debutroman, Halva Malmö består av killar som dumpat mig.«I will always love you» er en setning som hovedpersonen, Amanda, aldri ser ut til å få høre, til tross for at hun har prøvd alt. Hun har datet gutter over sin liga, i sin liga og under sin liga, sveipet på Tinder og sjekket opp folk på byen. Hun har datet jurister, forskere, bartendere, ingeniører, butikkmedarbeidere og snekkere. Hun har vært både underdanig og dominerende, men forblir singel og alene. Hun har til og med vanskelig for å komme til «second base» – date nummer to. Vennene hennes har det samme problemet og i fellesskap forsøker de å forstå den ligningen det er å være singel i det tjueførste århundret.I romanens oppfølger, Judas, har Amanda endelig funnet kjærligheten. De er veldig forelsket og har til og med flyttet sammen. Med andre ord bør alt være på topp, men tvilen er dessverre aldri langt unna – særlig ikke når spøkelser fra fortiden flytter inn vegg i vegg, sexlivet går i sparebluss og kjæresten anklager henne for å ville kontrollere både vekten og psyken hans. I tolv år lette Amanda etter kjærligheten, men hun innser mer og mer at kjæreste-personaen hennes slett ikke er så herlig som hun hadde forestilt seg. I stedet fremstår hun stadig mer som en kontrollerende, manisk diktator. Og når situasjonen i tillegg plutselig blir alvorlig, blir forholdet lagt under enda større press. Og hva er egentlig viktigst – vennene, familien eller kjærligheten? Judas er en underholdende relasjonsroman som beveger seg like over avgrunnens kant.Vi møter Amanda Romare i samtale om relasjoner, singelliv og dating, sammen med journalist Anne Dorte Lunås.Amanda Romare er forfatter og skribent. Hun debuterte med romanen Halva Malmö består av killar som dumpat mig (2021) som har solgt over 100 000 eksemplarer og som er filmatisert av Netflix. Denne våren er hun aktuell med sin andre roman, Judas (2026).Anne Dorte Lunås er journalist i Adresseavisen og aktuell med podkasten «Anne Dorte &». I 2024 vant hun den trønderske journalistprisen for podkasten «Rått Parti».

Den islandske forfatteren Auður Ava Ólafsdóttir har gjennom hele sitt forfatterskap vært opptatt av temaer som identitet, kjønn og feminisme. Ensomhet er også et tema som har preget flere av romanene. Med romanen DJ Bambi, som er forfatterens siste bok på norsk, viser hun igjen sin unike evne til å formidle livets alvor med glimt i øyet.Bambi er en 61 år gammel transkvinne som tidligere har jobbet som DJ. Nå er hun ekspert på menneskekroppens minste byggesteiner. Dette er historien hennes fra da hun delte livmor med tvillingbroren sin, Trausti, til hun begynner å ta kvinnelige hormoner. Sakte jobber hun seg oppover på ventelisten til operasjonen som skal gi henne en kropp hun kan føle seg hjemme i, men ventetiden er vanskelig og hun kommer ikke overens med familien sin. Noen ganger føler hun en trang til å gå ut i havet og bare forsvinne, men så er det likevel noe som holder henne igjen.Vi møter Ólafsdóttir i samtale med forfatterkollega Kjersti Annesdatter Skomsvold. De snakker om DJ Bambi, det øvrige forfatterskapet, om kjønn, identitet og ikke minst om ensomheten som rir over samfunnet vårt som en epidemi.Samtalen foregår på engelsk.Auður Ava Ólafsdóttir (f. 1958) er en av Islands mest kjente og populære forfattere. Hun er utdannet kunsthistoriker fra Sorbonne i Paris. Ólafsdóttir fikk sitt internasjonale gjennombrudd med Stiklingen, som var innstilt til Nordisk råds litteraturpris i 2009 og ble en leserfavoritt i blant annet Frankrike, med 300 000 solgte bøker. Hennes andre roman Regn i november ble først utgitt på norsk i 2015. I 2018 kom romanen Arr, som Ólafsdóttir ble tildelt Nordisk råds litteraturpris for samme år, i tillegg til den islandske bokhandlerprisen i 2016. For Frøken Island ble hun tildelt Prix Médicis étranger 2019. Ólafsdóttirs bøker er solgt til 33 land. DJ Bambi er hennes nyeste bok på norsk.Kjersti Annesdatter Skomsvold (f. 1979) har et betydelig forfatterskap, bestående av romaner, dikt og essays. Hun debuterte i 2009 med romanen Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg, som ble tildelt Tarjei Vesaas’ debutantpris og kortlistet til den prestisjetunge International IMPAC Dublin Literary Award. Våren 2014 ble romanen dramatisert på Nationaltheatret av Skomsvold og Anne Marit Jacobsen, regissert av Margreth Olin. I 2015 ble Skomsvold tildelt Doblougprisen for sitt forfatterskap. Bøkene hennes utgis i 26 land. Denne våren er hun aktuell med samtaleboken Jeg skriver for å bli et menneske.

Sigrid Undset ønsket alt: å skrive, å elske lidenskapelig, å få en stor familie, å engasjere seg politisk og å leve med troen som drivkraft. Men ekteskapet brøt sammen, familien gikk i oppløsning, og det som først føltes som et kall til morsrollen ble en lenke. Midt i smerten og tapet fant Undset styrke i skrivingen. Hun skrev seg ut av livets mørke rom og inn i verdenslitteraturen, noe som kulminerte med Nobelprisen i 1928.I boken Jeg vil! går Ida Jessen – som selv er en anerkjent forfatter som gjerne gir stemme til kvinners erfaringer – tett på Undsets dramatiske liv som hustru, mor, debattant og kunstner. Hun undersøker de kontroversielle valgene Undset tok, og stiller spørsmålene bare en forfatter kan stille en annen: hvordan livet og litteraturen uunngåelig flettes sammen, også der hvor selv forfatteren ikke kjenner hele sannheten.På Nordisk Litteraturfest møter vi Jessen i samtale med Tone Selboe, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo.Ida Jessen (f. 1964) regnes som en mester innen psykologisk realisme i dansk samtidslitteratur. Hun debuterte i 1989 og fikk sitt gjennombrudd med Hvium-trilogien. Hun har vunnet De Gyldne Laurbær og vært nominert til Nordisk råds litteraturpris flere ganger.Tone Selboe (f. 1959) er professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun ble cand.philol. i 1987 og tok doktorgraden i 1996 på en avhandling om Karen Blixen.

I mars ble et utkast til veiledende pensumlister for barnetrinnet offentliggjort i Norge. Listene er frivillige å bruke og skal være en støtte i lærernes arbeid. De veiledende innholdslistene er sterkt inspirert av svenske leselister. Våre danske naboer har en obligatorisk litteraturkanon for alle trinn i skolen. Men hvilke utfordringer er det kanon og leselister egentlig er tenkt å løse? Vage læreplaner? Mangel på felles kulturelle referanserammer eller skal de nye innholdslistene løse lesekrisen?Vi har invitert Lotte Prætorius som har sittet i det danske kanonutvalget, Ole Kristian Skavhaugsom er norsklærer på Cissi Klein VGS og Ola Harstad fra lærerutdannelsen ved NTNU til en samtale om hvilke tekster vi skal lese i skolen – og hvem som skal bestemme det. Jorunn Øveland Nyhus, lektor i norsk og redaktør i Norsklæreren, skal lede samtalen.Lotte Prætorius (DK) er lektor på Hasseris Gymnasium i Aalborg. Hun er lærerboksforfatter og er særlig optaget av hvordan vi kan få et nordisk perspektiv inn i ungdomsutdannelserne i Norden. Prætorius var medlem af kanonutvalget i 2025 i Danmark og er prosjektleder i Nordspråk og på det nordiske projektet Språkpilotene.Ole Kristian Skavhaug er norsk- og engelsklærer ved Cissi Klein Vgs. Han er med i Utdanningsforbundets fagnettverk i norsk og NordUng-prosjektet ved Københavns Universitet.Ola Harstad er er førsteamanuensis i norsk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Han har ph.d. i pedagogisk filosofi og forsker på spørsmål om litteraturlæreren og litteraturundervisningen.Jorunn Øveland Nyhus er norsklektor ved Hartvig Nissen skole. Hun er redaktør i tidsskriftet Norsklæreren og medforfatter av læreverket Intertekst. Hun har i en årrekke vært involvert i ulike nordiske språkprosjekter.