Historier Som Endret Norge

Det var på slutten av 1700-tallet at den første interessen for de tradisjonelle folkedraktene i Norge begynte.Men det var først på midten av 1800-tallet når nasjonalromantikken bredte seg over landet, at bondekulturen og deres drakter ble sett på som verdifull. Folkedraktene ble en kjær motivasjonskilde for kunstnere, og etter hvert kom også nasjonalfølelsen til uttrykk hos folk flest som begynte å ta draktene i bruk.Første perioden av 1900-tallet ble mange av bunadene som vi kjenner i dag komponert. Det typiske for disse bunadene var at man skulle ha hvit, brodert skjorte og bunad i ull med forskjellig farge på liv og stakk, og med hjemmesydde broderier. Rundt århundreskiftet hadde også Hardangerbunaden festet grepet, og ble kalt for "nasjonalen" eller nasjonaldrakten. Bunaden gikk som en farsott over hele landet og selv i Setesdal fikk man hardangerbunad.Forfatter og kulturarbeider Hulda Garborg omtales ofte som bunadens mor, og var en viktig pionér innen bunadsarbeidet.Hulda Garborg så på bunaden som et verktøy for nasjonskamp, målsak og kvinnefrigjøring. Bunadene har til alle tider blitt benyttet som uttrykk for politiske eller ideologiske holdninger.Totalt finnes om lag 450 ulike bunader i Norge i dag, og rundt 80 prosent av norske kvinner eier en bunad. Blant menn er det i overkant av 20 prosent som har egen bunad. Nordmenn eier anslagsvis 2,5 millioner bunader, til en verdi av omkring 30 milliarder kroner.Marianne Moe er gjest og forteller oss om bunaden i en historisk kontekst. Programleder er Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang. Kilder:Bunadrosen.noStore norske leksikonNordaker bunaderNorskflid.no (Husfliden)Emblabunader.noNRK.noForskning.nohttps://www.vg.no/nyheter/meninger/i/Xg9AbW/bunaden-er-et-politisk-plagghttps://www.aftenbladet.no/meninger/i/gLBg5/bunadspolitiet-hva-er-egentlig-problemet-med-hijab-til-bunad

Edvard Tallaksen var riksmannssønn fra Kristiansand - seiler og sjarmør. Men han var også en hemmelig agent som likviderte sivile nordmenn. Historien hans starter og slutter i tragedie.Marius Dæhli Clem er tilbake i Historier som endret Norge for å fortelle om det korte livet til krigshelten.Programleder Christian GilsvikPodkasten er produsert av Gjenklang. Bøker som er nevnt i episoden:De likviderte, Eivind Sæther.https://bonnierforlag.no/boker/sakprosa/historie-og-dokumentar/de-likviderteDe kalte dem rottejegere, Eirik Veum.https://kagge.no/produkt/sakprosa/biografi-og-historie/de-kalte-dem-rottejegere/

En gapestokk er et tidligere strafferedskap, vanligvis utformet som en pæl med en jernbøyle som forbryterens hals ble lenket fast i, slik at vedkommende ble stilt ut til spott og spe for dem som gikk forbi. Den stod som oftest på torget eller ved kirken. Straffen kaltes også «halsjern» eller «å lenkes til pælen».Gjenklangs true crime-dronning Marianne Moe er med oss for å fortelle om den sagnomsuste straffemetoden og hvordan folk sto opp mot det mange mente var en feil måte å henge ut de laveste rangerte i samfunnet. Programleder Christian Gilsvik.Redaksjonsmedarbeider Nora Moe Jacobsen.Kilder: Nordisk Kriminalkrønike, Norske Forbrytere 2: Siste mann i gapestokken, av journalist Frank Kiel jacobsen.lokalhistoriewiki.nohttps://no.wikipedia.org/wiki/Gapestokkjustismuseet.nooddajangen.wordpress.comhttps://snl.no/gapestokkPodkasten er produsert av Gjenklang

DEL 2Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap.Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

DEL 1Aidsepidemien er en av de viktigste begivenhetene i moderne norsk historie. Sykdommen endret vitenskap, politikk og synet på seksualitet, og viste hvor sårbart samfunnet var i møte med en dødelig epidemi. For de som var direkte berørt, ble aids et møte med redsel, stigma, sorg og død - men også med solidaritet, håp, mot og fellesskap. Lege og historiker Ketil Slagstad har skrevet boken "Det ligger i blodet", historien om aids i Norge, fra de aller første sykdoms- tilfellene i 1983 frem til en behandling forelå drøyt ti år senere.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Gjenklang.

Siden 1865 har løvene i granitt voktet stortingsbygningen. De to løvene har voktet flere generasjoner folkevalgte, vært gjenstand for beundrende blikk og nysgjerrige, klatrende barn. Men deres oppsiktsvekkende ferd mot bakken som på folkemunne er oppkalt etter disse løvene - er ukjent for de fleste.Programleder Christian Gilsvik i prat med journalist og podkaster Marianne Moe.Podkasten er produsert av Gjenklang. Kilder:Nordisk KriminalkrønikeArkivverket.noStortinget.noWikipediaStore Norske leksikon

NS sine propagandaplakater var sentrale i nazistenes forsøk på å fremme deres ideologi og sette bedre pris på okkupasjonsmakten. Plakatene benyttet seg av sterke visuelle elementer, inkludert symboler og kraftige slagord. Propaganda ble brukt for å spre frykt for en felles fiende. Hører denne formen for manipulativ kommunikasjon fortiden til, eller ser vi det samme i dag? Eva Marie Jansen, Museums pedagog på Norsk Grafisk Museum, er ukens gjest. Hun forteller om Justismuseets vandreutstilling "Propagandaplakatene til Nasjonal Samling 1933-1945".Programleder: Christian Gilsvik. Podkasten er produsert av Gjenklang.  

Kåre Willochs livsmotto var "alt med måte", men sparte ikke på kruttet da han moderniserte Norge på 80-tallet. Resultatet ble en økonomisk oppblomstring - og jappetid. Kåre Willoch preget norsk politikk i mer enn seksti år og blir omtalt som mannen bak det moderne Norge.Med oss for å fortelle hvordan Willoch endret Norge, er samfunnsredaktør i E24 Torbjørn Røe Isaksen. Har podkasten "Stopp Verden" og er tidligere stortingsrepresentant og næringsminister, kunnskapsminister og arbeids-og sosialmister for Høyre. Har skrevet bok med Kåre Willoch; Alt med måte.Programleder Christian Gilsvik.Takk til Erik André Holm-Nyvold i Podme for teknisk hjelp.

I Norge så elsker vi påskekrim. Men det ser ut til å være et særnorsk fenomen.. For hvis man søker på nettet etter “easter in norway” eller “bizarre easter traditions” kan man fort se hvordan resten av verden oppfatter tradisjonen vår. I en artikkel i Forbes fra 2022 er tittelen “Norway’s Weird 100-Year-Old Easter Tradition Of Crime Fiction”. Så hvorfor endte vi opp med denne tradisjonen akkurat i påsken? Dagens gjest var Marianne Moe fra true crime-podkasten "Kriminalkrøniken" Produsenter var Simon Lynau og Christian Konglund Podkasten er produsert av Gjenklang Studio