Litteraturhusets podkast

Share

Vedhogst på Litteraturhuset. Lars Saabye Christensen og Erlend Loe i samtale

«For ikke så lenge siden skrev avisene om en viss skandale på Litteraturhuset i Oslo: Da man åpnet for debatt etter en samtale om ved og vedhogging i norsk litteratur, som to av våre fremste samtidsforfattere hadde deltatt i, ble talerstolen nærmest kuppet av en middelaldrende, eller eldre mann som lirte av seg en serie med bannord, ulyder og slibrigheter som de færreste hadde hørt maken til». 

Slik åpner Lars Saabye Christensens nyeste roman, som bærer tittelen En tilfeldig nordmann. Her stifter vi bekjentskap med byråkraten Gordon Mo, som med jevne mellomrom tar inn på hotell for å få utløp for et helt vanvittig sinne. Etter å ha skreket seg hes og rasert rommet, drar han tilbake igjen til leiligheten og jobben i Landbruksdepartementet for å fortsette sitt vanlige liv, og ingen vet noen ting om denne siden ved ham.

Men det kan jo ikke fortsette slik. Det gjør det heller ikke. Ting begynner å skli ut for alvor den dagen Gordon Mo skal få kake på jobben. Heller ikke Litteraturhuset går umerket fra møtet med Gordon.

Lars Saabye Christensen er, til stor glede for kritikere og alle hans lesere, tilbake i storform. Oslo-kronikøren, som debuterte med et brak i 1976, har mottatt en haug av gjeve priser, som Kritikerprisen, Brageprisen og Nordisk råds litteraturpris, og fortjener selv å betegnes som en av våre fremste samtidsforfattere.

På Litteraturhuset møter han kollega Erlend Loe til samtale. Også det en forfatter med sans for det absurde, som med blant annet bøkene om Doppler og om truckføreren Kurt har interessert seg litterært for verdien av mannlig sinne og utblåsning.

More Episodes

4/21/2021

En mor med bagasje - Sandra Lillebø, Peter Øvig Knudsen og Finn Skårderud i samtale

Selvsagt vet hun at jeg skriver. Det er derfor hun hele tiden forsøker å få tak i meg. For å nå inn til meg igjen, for å avbryte det jeg gjør. Sandra Lillebø romandebuterte med utgivelsen Tingenes tilstand, som tar for seg belastningen ved å vokse opp som barn av en psykisk syk mor. Grepet en mor har på en datter, selv etter at datteren har blitt voksen og har brutt kontakten. Det å kjenne på måten de to er filtret sammen på, det klamme grepet og den umulige oppgaven det er å slippe fri. Kritikerne har omtalt utgivelsen som rystende, viktig og har trukket fram tekstens store litterære alvor. Danske Peter Øvig Knudsen er sakprosaforfatter og mest kjent for sine kritikerroste og hardt debatterte utgivelser om terrornettverket Blekingegade-saken (Blekingegadebanden). Hans siste tittel, Min mor var besatt. Da jeg møtte depresjonens demon, åpner med at moren dør. Noen timer senere, på spørsmål fra kjæresten om hvordan han føler seg svarer han: «Jeg er i et ganske fabelagtigt fremragende humør». Lettelsen han føler på er enorm. Ikke lenge etter bestemmer han seg for å skrive en bok om henne. Etter å ha holdt moren på en armlengdes avstand helt siden ungdomsårene, går han inn i hennes liv, hennes mørke. Men i forsøket på å formulere hennes historie, mister han sitt eget språk. Han klarer ikke skrive, knapt å leve og holder på å bli fortært av mørke hans også. To sylskarpe utgivelser om barndom i skyggen av psykisk sykdom, og hvordan foreldres bagasje setter seg i barnekropper.  Er det mulig å bruke skriften for å bli fri fra en belastende oppvekst? Og  hvor går grensen for hva man kan skrive om sine nærmeste?