Der livet leves

KS har vist at Norge, gjennom å endre en tilsynelatende liten definisjon i norsk forskrift, kan dempe deler av konsekvensene av EUs nye avløpsdirektiv. Det kan gi milliardbesparelser for kommunene – samtidig som kravene til god vannkvalitet ivaretas.Forrige uke møtte KS Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, der EUs avløpsdirektiv stod på agendaen. Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, er tydelig på at handlingsrommet som ligger i avløpsdirektivet må brukes. Kari Sofie Bjørnsen fra Høyre og Ole Herman Sveian fra Senterpartiet sitter begge i Energi- og klimakomitéen på Stortinget. Hva slags tanker gjør de seg etter møtet med KS om avløpsdirektivet? Og hva med regjeringen? De sier de vil innføre direktivet, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til de pågående forhandlingene i EU. Vi har snakket med klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen om hva regjeringen vet – og ikke vet – akkurat nå. Han har et budskap til ordførere og kommunedirektører helt til slutt.

Flere kommuner vurderer nå sammenslåing som en del av løsningen på sine utfordringer med mangel på penger og arbeidskraft.Sist torsdag signerte ordførerne i Gjøvik, Østre og Vestre Toten en intensjonsavtale om sammenslåing - etter to år med utredninger og diskusjoner. Les mer på nettsiden for sammenslåingenHelt nord i Innlandet har Lesja og Dovre startet en prosess for sammenslåing.Kommunekommisjonen sier i sin første utredning at større kommuner har bedre forutsetninger for å bruke ressurser og tilby tjenester effektivt, og for å drive godt omstillingsarbeid. I sin neste utredning skal kommisjonen se på hvordan staten kan gjøre det lettere for kommuner å slå seg sammen eller samarbeide tettere – blant annet gjennom økonomiske insentiver.Også generalistkommuneutvalget var krystallklare i sine anbefalinger i 2023: Hvis alle kommuner skal klare å løse alle sine oppgaver, må mange slå seg sammen og bli større. De etterlyste en aktiv statlig politikk for å stimulere til det. 

Regjeringen har foreslått å innføre en ny integreringsstønad med faste satser, som skal erstatte introduksjonsstønad, sosialhjelp og bostøtte for flyktninger de første fem årene etter bosetting. Det stilles også krav om aktivitetsplikt for å motta stønaden. Målet er å få flere flyktninger i jobb – men vil tiltakene treffe?Vi spør arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng selv hvilke konsekvenser hun mener forslaget vil få, og styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, om hva som er KS’ sin første reaksjon. Press på tjenesteneKommunene har de siste årene tatt imot et historisk høyt antall flyktninger, særlig etter krigen i Ukraina. Det har gitt økte sosialkostnader, press på tjenestene og det er stor mangel på boliger. Samtidig ligger sysselsettingen blant flyktninger fortsatt på rundt 50 prosent – langt under resten av befolkningen. I sum gjør dette at flere kommuner nå varsler at de ikke kan ta imot så mange som IMDi ber om.For å forstå hvordan forslagene treffer hverdagen ute i kommunene – har vi også med kommunedirektør i Lillestrøm, Bjørn Gudbjørgsrud.Arbeids- og inkluderingsdepartementet har sendt forslaget om en ny integreringsstønad på høring. Høringsfristen er 23. april 2026.

Vi lever i en farligere verden, og det er krig i Europa. Derfor er 2026 Totalforsvarsåret. Blir det alvorlig krise eller i verste fall krig, må det militære forsvaret og hele det sivile samfunnet jobbe sammen for å trygge Norge.Les mer om Totalforsvarsåret herI denne episoden forteller Jan Hagfors Greve i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om hva Totalforsvarsåret er og særlig hva det betyr for kommuner og fylkeskommuner. Og vi skal høre hvordan KS jobber med både Totalforsvarsåret og med samfunnssikkerhet og beredskap, fra Torill Neset og Rolf Sturla Velde. Over 600 personer har meldt seg på KS' nye nettverk, som hadde første møte sist fredag.Les mer om nettverket herBåde DSB og KS er enige om at kommuner og fylkeskommuners rolle i totalforsvaret må avklares bedre, og tror at Totalforsvarsåret kan bidra til det. Arbeidet er også i gang med en veileder om kommunesektorens rolle.

orrige ukes podkast handlet om kommunekommisjonens forslag for å redusere statlig styringstrykk. I denne ukens episode løfter et konkret eksempel: Hvordan kan statens råd og veiledere gi faglig støtte – uten å bidra til detaljstyring i kommunenes helse- og omsorgstjenester?Hva er normerende produkter - og virker de?Helsedirektoratet utvikler hvert år en rekke nasjonale faglige råd, veiledere og retningslinjer. Slike normerende produkter skal hjelpe kommunene til å levere gode helse- og omsorgstjenester til innbyggerne. Sett fra KS blir summen av alle disse rådene ofte så omfattende at de kan oppleves som styrende, og det er ikke gitt at veilederne treffer en kommunal hverdag. Det var utgangspunktet da KS og Helsedirektoratet gikk sammen om å undersøke hvordan statlige anbefalinger kan bli mer relevante og nyttige verktøy for kommunene.Våre gjester i ukens episode er avdelingsdirektør for helse og velferd i KS, Mari Trommald og divisjonsdirektør kommunale tjenester og beredskap i Helsedirektoratet, Helen Brandstorp, som har vært en del av styringsgruppa for prosjektet. De forklarer hva normerende produkter er: hvem som lager dem, hvem som skal bruke dem og hvordan de er ment å fungere i kommunale tjenester. Hva kommer ut av prosjektet?Det er første gang har KS og Helsedirektoratet jobbet i et felles prosjekt om statlig veiledning. Trommald og Brandstorp forteller hvordan samarbeidet har fungert – og hva de faktisk er blitt enige om. Blant annet vil Helsedirektoratet endre måten de utformer veiledere på, med tydeligere prioriteringer, bedre struktur og mer målrettet støtte til kommunene. Vi spør: Hva mener de som faktisk bruker veilederne i kommunehelsetjenesten? Hvordan oversetter man nasjonale anbefalinger til lokal praksis når kommunene har ulike behov, ulik kompetanse og svært ulik kapasitet?

Hør hva kommunekommisjonen foreslår i sin første utredning. Kommentarer fra kommunalministeren, finansministeren og KS' styreleder.  Kommunekommisjonen overleverte 9. januar sin første rapport til kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran og finansminister Jens Stoltenberg.Vi hører en kort oppsummering av kommisjonens forslag, fra professor Signy Vabo, og statsrådenes kommentarere ved overleveringen. Og vi får de første kommentarene til kommisjonens forslag fra KS’ styreleder Gunn Marit Helgesen.Kommunekommisjonen skal foreslå endringer i statens styring av kommuner og fylkeskommuner, slik at styringstrykket blir mindre og kommunesektoren får handingsrom til å bruke ressursene - både penger og arbeidskraft - fleksibelt og effektivt, på gode tjenester til innbyggerne.LLes mer om kommunekommisjonen og KS' arbeid med den her.

I årets siste episode av «Der livet leves» kommer våre kommuneøkonomer Rune Bye og Sigmund Engedal for å oppsummere året og se fram mot neste år. De skal ikke lete etter julestjernen, men se inn i krystallkulen med oss.2024 var et av de verste kriseårene i kommuneøkonomien på svært lang tid. Seks av ti kommuner gikk i minus, og det samlede resultatet ble negativt.Stortinget ga store ekstra inntekter til kommunene i 2025, som ser ut til å bli noe bedre enn 2024. Det samlede resultatet ser ut til å gå i pluss.Nå er kommuner og fylker i ferd med å behandle administrasjonens budsjettforslag, og KS har som vanlig laget en undersøkelse basert på kommunedirektørenes forslag. Hvordan ser utsiktene ut for neste år?Vi har også en prat med kommunedirektør i Molde kommune, Marianne Stokkereit Aasen. Hvordan står det til med økonomien i Molde, og hvor krevende har det vært å lande et budsjett?

Friluftslivets år går mot slutten. Det er Norsk Friluftsliv, fellesorganisasjonen for de 19 store frivillige friluftsorganisasjonene, som har hatt ansvaret for året. Vi oppsummerer året sammen med prosjektleder Marte Bøhm Nordahl, og særlig kommuner og fylkeskommuners rolle i det. Å være fysisk aktiv ute i naturen er godt for både kropp og sinn. Det kan dokumenteres i blant annet Helsedirektoratets kalkuator.Tjeldsund kommune er blitt kåret til årets friluftskommune. Avdelingsleder for kultur og folkehelse, Janne Johansen, forteller om hva de har gjort. Og utmerkelsen ble feiret i forbindelse med frivillighetens dag som var 5. desember.Og det er altså organisasjonen Svensk friluftsliv som har spurt svenskene om de tror de ville klart seg en natt i naturen, uten telt. Sju av ti svarer ja. 

Hvorfor en pris til Årets klimatiltak? Er det grunn til å være optimistisk også på klimas vegne? Vil COP30 – klimatoppmøtet i Brasil – ha noen betydning for kommuner og fylkeskommuner i Norge?Vi snakker med daglig leder i Zero, Stig Schjølset, og Guro Bøe Wensaas, seniorrådgiver i KS, i denne ukas podkast.